Grå ny verden.

Langt borte kan jeg høre
en ubestemt sjel på et jorde
som i mørket lar seg føre
nedover det mørkere sporet.

Årene gikk og han gikk et støkke
til ved veien en engel han møtte
som knyttet en stram løkke
og et nytt kapittel fødte.

Der fantes ingen framtid
men vondskap skjult bak løgn,
det førte inn i en bitter strid
og var over på et enkelt døgn.

Til slutt var det en ensom ravn
i kulda og mørket og sorgen,
uten sjel men med et savn
etter en klar vei i morgen.

Og veien åpnet seg
mot en høy solrik topp,
av mørket han var så lei
at han krøp hele veien opp.

Ved slutten av ferden
bestemte han seg,
i en grå ny verden
og nå er han meg.