Dette er meg.

Et dikt som handler om å respektere den man virkelig er.

Noen synes at jeg deler for mye
at jeg burde holde mer helt for meg selv
kanskje de synes at det er rart
men jeg gjør det likevel

Når hverdagen er nærmest svart
når jeg føler meg redd og trist
når alt er bare tungt og kjipt
og hele mitt liv har mistet sin gnist

Da får jeg hjelp ved å skrive mine ord
selv om tekstene kan være ganske så drøye
men etterhvert har jeg lært meg
at hva andre mener er ikke nøye

De som kjenner meg godt
respekterer den jeg er
det er nettopp slike venner
som jeg gjerne vil ha nær

Så hvis du ikke synes om
det jeg skriver og gjør
så la vær å lese
jeg trør der jeg trør

Til forsiden