Det kunne vært meg.

Det kunne vært meg.

Det kunne vært meg.

Siste gang jeg så deg.
Gikk du full gatelangs med polposen hardt i ditt grep.
Din ulykkelighet hang rundt deg.
Som en mørk skygge i et tungt slep.

Hver dag var en kamp å få nok rus.
Til å holde dine indre demoner borte i ditt liv.
En evig virkelighetsflukt
Som ødela deg og din kropp.
Tok fra deg all din glede og ditt smil.

Alle hadde gitt deg opp bortsatt fra noen få.
Du følte ingen var glade i deg.
Du viste at du kom for alltid.
Gå på en falleferdig vei.

Det kunne vært meg.
Men tilfeldigheter viste meg en helt annen vei.
Mot to øyne i kjærlighet som var verdt å kjempe for.
Og et hjerte som slukte meg.

Hansjohan Engebretsen.
Skrevet til ettertanke til Gunnar og Tommy som var rusmisbrukere.

Til forsiden