Det de ikke ser

Alt de ikke ser.

De som slutter med narkotika.
Alle ser hvor tøft det er.
De som ser hva avhengighet gjør med et menneske.
De som er nær.

De som slutter å bruke røyk og snus.
Med dårlig humør og kaldsvette i en kropp som skriker få mer.
Med en konto som vokser og gror.
Det blir så tydelig hva vi ser.

De som får en sykdom eller kommer i en ulykke.
Å får en lemlestet kropp.
De blir sett så tydelig og klart.
Å blir akseptert å får oppmerksomhet uten stopp.

De som sliter psykisk får sjelden ros.
For den jobben de gjør hver dag et helt liv.
De som er livredd der det er mye folk med svette og angst.
Blir dårlig behandlet av andre å kan møte blikk som tar ifra et menneske sitt smil.

Det som er synlig av seire og nederlag hylles.
Hver dag ser vi det.
Men de som legger seg om kvelden å gruer seg til morgendagen.
Med et hamrende hjerte som lager uro ikke fred.

Stå ikke der med pekefingeren å fortell meg.
Hvor tøft det er å være nær meg.
Før du har gått veien min med både tårer og glede.
Det er ikke sikkert du hadde overlevd mine livets slag ikke døm er du grei.

Hansjohan Engebretsen.