Alt

Alt- ja jeg ville vere alt.
God mor, god kone, god elskerinne for min mann, god venn, god til å jobbe, flink partydame, god til å lage mat, god ditt og god datt. Slik bare fortsatte det, og det ville ingen ende ta.

Etterhvert skjønte jeg at jeg var for god til alt, men det var for sent. Det vart færre og færre å motta annerkjennelse og skryt fra. Så rart, jeg var jo så hyggelig, jovial, åpen.....

Det eneste jeg ikke var god på, var å sette meg ned å reflektere over hva jeg drev på med.
Eller sette meg ned å slappe av med det jeg hadde. Sette meg ned å snakke, dele, la andre slippe til.
Nei! Mer skulle jeg ha. Så kunne jeg få mer annerkjennelse og skryt. Og det lille kikket det ga meg hver gang noen så hva jeg kunne få til.

Reflektere, ja jeg gjør det nå og slapper av. Men borte er mange av de jeg gjere ville slappet av med. Kanskje jeg en dag får sjansen igjen.