Tilbake Tilbake: Eksistens

Stoppe opp å tenke

Dette er en dype dikt uten rim som forklarer litt om hvorfor vi er som vi er...

Har du noen gang stoppet opp for å tenke litt på hvorfor og hvordan livet har utartet seg der du rett og slett måtte stoppe opp å reflektere over livet ditt?

Livet raste i vei i en gedigen fart, og jeg skjønte ikke hvorfor jeg hadde så mange mentale problemer. Jeg ble uføretrygdet på grunn av en alvorlig psykisk diagnose og lidelse, og startet å tenke ut hvordan jeg skulle klare å løse dette mystiske problemet.

- Ikke fungerte jeg i jobb, heller ei så godt sosialt. Og alt av det vanlige som en gang var givende skapte angst og uro. Jeg kom i kontakt med en svært smart og ung mann som fortalte meg gjennom hans perspektiv at ro og stabilitet var det viktigste for han. Litt etter litt ble jeg såpass inspirert at jeg ville prøve å leve livet mitt på samme måte, det kunne jo ikke skade å se om det ville hjelpe meg utav min mentale tilstand av stress og faktorer som påvirket meg negativt.

Jeg begynte så å pakke ut det som føltes feil i livet mitt, bit for bit. Venner som lagde drama og uro ble forsiktig plukket vekk, deretter fulgte det å ikke feste. Det begynte å føles riktig å ta valg som ga meg noe godt, enn å leve et liv som ikke var godt for meg.

Ta deg litt tid, ta vekk det som føles feil i livet og gå en nytt liv i møte. Du lager og skaper din egen vei - sørg for at den blir fin.

Til forsiden