Knust

Foran meg står en fremmed kropp,
jeg studerer henne fra tær til topp.
Hun vet at hun er falsk og stygg,
en slaskete mage og kvisete rygg.
Vi har aldri likt hverandre,
ser på alt vi burde forandre.
En livsløgn stor, et håp, en tro,
for mellom oss er ingen bro.
Vi vandrer rundt på hver vår klode,
med ekkel hud og kaotisk hode.
Hun hermer etter alt jeg gjør,
følger meg fra nord til sør.
Jeg roper høyt og knuser henne,
blodet flyter, jeg lar det renne.
Jeg hater henne, hun vet jeg sliter,
nå kan hun ligge i tusen biter.
Sannheten trer fram så lei,
jeg innser at speilet var visst meg.