Jeg så deg i gata

Så deg i gata

Så deg i gata.
Du gråt og tårene rant.
Tomme øyne og blikk.
Angstens flamme hos deg brant.

Ønsket å gå bort til deg.
Men fant ingen ord å si.
For jeg viste så innmari godt.
At det koster slit for å bli fri.

Jeg viste litt om hva som hadde skjedd.
Hvorfor du var så redd og slet.
Neste gang jeg ser deg.
Vil jeg gi deg en klem så du vet.

At du er mer enn bra nok.
Med alle dine dype sår.
Som du har bært på.
Gjennom mange vanskelige år.

At ingen skal dømme deg.
Du måtte overleve dager og år.
For ofte hadde du ikke annet valg.
Det er alltid skjebnen som rår.

Hansjohan Engebretsen.