JEG ER INGENTING

Jeg er støvet du ser i vinduskarmen, jeg er sandkornet dratt med inn fra gaten.
Jeg partikkelen du ser virvler der solstrålen faller inn gjennom vinduet.
Jeg er uten substans, uten materie uten livgivende næring.
Jeg er mørke, jeg er tåken i det øde landskap, jeg er uten eksistens.
Jeg har ingen tårer igjen.

Når du ikke er den du tror du er, hvor går veien videre?

I dag kaller døden mer enn noen gang.

-Vona-