DJEVELENS KARISMA

En lutet kropp med reddsom ro
Står ensom på den høye bro
Og føler dypets sug
Han "nattens fuglesang" er var
Den lokker lettest de som har
Til livet ingen hug

Han stirrer ut i mørke natt
Han er av dette syn betatt
Endog det smerte volder
Det finns en farlig lekenhet
I dette tomme intethet
En løyndom stor det holder

Et mektig rike åpner seg
En bortglemt skatt, en gjengrodd vei
Som tros på kun av dårer
Det er en god, men fattig trøst
For den som støtt blir overøst
Av bittersøte tårer

Det stumme mørket har i pakt
Med nattens lyder veldig makt
Oppmerksomheten stjeler
En magnetkraft av Djevelen skapt
Som gjør de lengtende fortapt
Men siden livet kveler!

Tro ei at mørket frelse har
Det er kun Djevelen - som bedrar
Så bli du ei hans tjener
Det bedre er om en mann går
Til ro - enn hundre - år for år
Drept av en flokk hyener

Hvor mange er i dødsforakt
De onde makter underlagt?
En horde mørket skjuler!
Så bli ei kjær i nattens "sang"
Akk, nær blir verdens undergang
Om fler tror blindt på fugler