Å våkne uten ønsket om å stå opp

Når solen titter frem og du er enda ikke våken men ei heller sovende
På vei ut av en velsignet bevisstløs tilstand til en ny dag en ny verden

Solen strekker seg inn i rommet og kiler meg på leggene
Lydene av anleggsarbeidere og søppeltømmere drar meg langsomt inn i denne verdenen

Lysten på vannmelon og å springe barfot på asfalten kommer strømmende i denne mellomverdenen
Lysten på livet, på solen, å høre små barns latter - på opplevelsene

Brått har solen dratt meg ut og jeg er helt tilbake til denne verden
Den ene tanken «jeg vil dø» skriker ut og trykker meg ned og dreper alle lyster

Om jeg bare kunne leve i mellomverden for evig