Tilbake Tilbake: Eksistens

Å stå på vent

Å stå på vent er ingen god følelse.

Hvorfor blir jeg satt på vent? Skal bare rydde skal bare besøke, skal bare.
Jeg sier ikke at vi skal være sammen hele tiden, og at jeg skal være prioritert hele tiden. Jeg ønsker bare å føle meg som en del av deg, at jeg betyr noe for deg. At det å være sammen med meg betyr noe, at det kan gi deg energi . Jeg føler jeg blir nedprioritert, du er med meg når du er ferdig med alt det andre. Da er du sliten, og får meg til føle at du er med meg bare fordi at du må, for da er vi på en måte sammen. Og når vi finner på noe sammen skal du betale alt slik at da gjør du opp for deg på en måte ovenfor meg.
Jeg ønsker ikke det.

På samme måte gjelder din familie, jeg er på en måte ikke inkludert. Jeg står utenfor, og ja jeg forstår det på en måte for du er jo også ny min familie. Men ikke utenfor. Du er med, du kan være deg selv. Jeg føler jeg må gå på nåler.
Blir jeg brukt er en tanke jeg har tenkt, en stygg tanke ja. Jeg vet jeg har ofret mye for at vi skule ha kommet dit vi er i dag. Jeg har godtatt mye. Dessverre så føler jeg ikke at det er gjensidig.
Samtidig som jeg vet at du bryr deg mye om meg. Du sier du elsker meg og jeg vet jeg elsker deg. Jeg ønsker bare ikke å stå på vent, hver stolt av meg snakk meg opp, både du og jeg er heldig som har funnet hverandre.

Jeg er her.

Til forsiden