Tilbake Tilbake: Eksistens

Å leve med en kropp

Om det å hate en kropp fordi at den nekter å dø.
Og lære å elske den fordi at den fortsatt holder meg i live

Kroppen min ligger på bakken
Det er der jeg finner mest ro
Den ligger hvor jeg forlot den
Da bevisstheten min pakket og dro

Kroppen min er min rustning
Den skal tåle både piler og sverd
Når sjelen føles så hjelpesløs
Brukes rustningen for alt den er verdt

For selv kroppen må tåle
Har jeg visst den enormt hat
Drevet den til det ytterste
Samt nektet den søvn og mat

Samarbeidet oss i mellom
Har vært ganske turbulent
Det bunner nok i at vi aldri
Har fått mulighet til å bli kjent

Aldri takket for at den fortsatt holder
Aldri vist den kjærlighet
Aldri skjønt at den er en del av meg
At vi er en enhet

Kroppen min tåler mye
Men kan av og til si stopp
Det er både fordelen og ulempen
Med å være avhengig av en kropp

Til forsiden