tiden står stille

svarteste svarte natt
den er glasskår jeg kysser
sitter seg fast i halsen og kveler meg
stikker ut av nakke
mellom ribbein

tiden står stille for meg, et eneste langt stønn
hviskende

munnen min har ikke en gang ord
ja faktisk
så har ikke engang jeg ord
selv ordene får jeg ikke ha

Mine fotsåler er uten jord
min hud uten møtet av levende luft som hvisker over den
mine ribbein uten livet

jeg kan ikke skrive liv inn i meg, men her er jeg retningsløs
og jeg vil si
fortapt

jeg tapte

ikke engang minnene skal jeg ha