Tilbake Tilbake: Depresjon

Vet du

Vet du.

Vet du.

Vet du kjære mamma hvor vondt det kjentes.
Å bli møtt av deg med avvisning når sjel og kropp var forslått.
Av mobbere og måtte ta imot.
Smertefulle slag uten å kunne forsvare seg det var rått.

Vet du kjære mamma hvor vondt det kjentes å bære på dette.
År etter år å bli avvist av leger og psykiatri.
Sitte igjen blakk å se andre får et liv med barn og familie.
Hvor jeg sto igjen uten å være fri.

Vet du kjære mamma hvor vondt det gjorde da jeg etter 40 år fikk vite at jeg har ptsd og flashback.
Alltid vært ubehagelig med plasser der det er mye folk og ofte redd og utrygg.
Møter ofte avvisning fra legevakt og et system som har stengte dører etter fire.
Sier fra når angsten og mørket kommer og alt blir så stygt.

Vet du mamma at din egen sønn kjemper dag og natt for de han er glade i.
Men du og systemet fokuser bare de syke sidene i mitt liv.
Jeg trenger mest av alt trøst og oppmuntring til å leve.
Det viktigste er å finne gleden i livet og mitt smil.

Hansjohan Engebretsen.

Til forsiden