Utmattet

Jeg er sliten som gammel klut,
for mange år i mareritt.
Jeg skulle ønske å komme ut,
fra dette forferdelig slit.

Ja ingen glede – jeg meg ei kjenner,
Jeg er som robot, går av seg selv.
Ja, denne saken i retten ender,
jeg krysser fingre, det går vår vei.

Utover søvn, utover helse,
livskvaliteten den synker ned.
Mine god unger, de ei fortjener,
å la seg banke og herje med.

Men hva vil retten og de der mene?
Lar de seg lure av syke far?
Juger hvor hen han er , og vender,
de kjære barna, sin ryggen til.

For hans behov, de skal han dekke,
Ja han ei vil kjede seg ihjel.
Ingen å skjenne, ingen å styre,
Uff for et liv i ensomhet!

Fem ungers liv og deres skjebne,
den er nå satt på hårfint spill.
Jeg ber til gud, fornuften vinner,
at barna en dag, vi få et liv.

Gudrun R