Stemmene i nattemørket

Klokken tikker og, det er langt på natt
Jeg ligger enda våken for stemmene er ikke klar til å si god natt
Det gir ingen mening
Hvorfor er det sånn? At akkurat jeg må ligge våken nå
Hva har jeg gjort?
Hvordan ble jeg sånn? Svaret er vel gjemt altfor godt, blant stemmene som er der på godt og vondt

Jeg ligger her med en følelse av å være helt alene og forlatt, men fortsatt er det for trangt
Jeg vil vrenge meg ut av mitt forvridde sinn
Jeg vil være normal med bare en stemme i hodet mitt
Jeg er ikke schizofren eller gal
Jeg er bare for å si det mildt unormal

Stemmene må jeg akseptere for de er en del av meg
Og nå må jeg bare håpe at en dag blir de mer snill mot meg