Livet

Øyelokka kjennes tunge,
øya kjennes slitne ut,
kjennes ut som de snart
skal eksplodere.
De skriker de er slitne.

Kroppen sliter,
vil den bli i senga
eller ikke?
Ingen vet.
Står opp
bare for å kjenne
at kroppen vil
tilbake til senga.

Mobilen blir slått av,
vil ikke se den lyse,
det gjør vondt,
øya skriker
på grunn av lyset.
Ingenting er viktig
på mobil i dag,
mobilen forblir av
atter en gang.
Hva er vitsen?
Mobilen blir nesten
aldri ringt,
heller nesten
aldri sms´er.

Livet mitt trengs
ikke i dag heller,
livet er ikke
viktig lengre,
kan like så godt
bli i senga for
godt,
bryr meg ikke.

Familien bryr seg ikke,
de liker meg ikke,
familiens Sorte Får
har nå blitt ensom
og blir heller ikke
trodd på.

Venner sier du?
Nei, det er nesten
ingen igjen.
Venner kommer og
går,
de aller fleste blir
borte,
bare forsvinner.

Man sitter igjen alene,
øya skriker,
kroppen sliter,
og et liv man
ikke være til i
lengre,
men vet ikke
hvordan jeg skal
takke for meg
og bare dø.