Klassebilde 2002

Hun stirrer spent opp trappen
på første skoledag.
Full av forventning og av iver
mange venner mange fag!

Med tiden skal hun lære
Å hun vil fort forstå.
Aksept av de mange andre
er det vanskelig å få

Hun lærer fort å tie
så ingen henne ser
For får de tak i henne
venter juling og litt mer

Tiden står helt stille
til plutselig en vår
Alt sammen er nå over
Igjen er kun de dype sår

Skoleklokkene de ringer
for aller siste gang
Først nå hun starter livet
hun kan høre vakker sang

Men

Det er ikke lett å glemme
den urett der har vært
Uvanen hun snart arver
av å ty til en sterk knert

Natten er den verste
så endeløs så grå
Hun kjemper jo så tappert
men lar de vonde minner rå

Livet er ei enkelt
hun vet vel som så
Ensom, helt alene
Har hun veien måtte gå

Når dere sitter der å minnes
og på klasseblide ser
Skal dere alle vite
at jeg finnes ikke mer