Forlatt

Har problemer med å binde meg til andre. Klarer ikke snakke om følelser.
Det er så mange som har forsvunnet. Folk man har stolt på, sagt fortrolige ting til.
Folk som sa de ikke skulle gjøre det samme som alle de andre.
Folk som likevel dro. Folk som aldri tok kontakten igjen.
Det er sagt at man skal miste personer i livet.
Men det gjør fortsatt så jævlig vondt hver gang noen forsvinner. De går sin vei. Du blir for mye for dem. Du skyver de unna deg.
De prøver så sårt å hjelpe.
Alt de vil er å komme inn på deg, de vil hjelpe.

Alt du vil er å få denne hjelpen.

Likevel klarer du aldri å ta den i mot.
Det er det her som er trygt. Dette vet du hvordan er.
Det som sakte men sikket tok over livet ditt.
Det er skremmende å tenke at man skal sette ord på disse følelsene. Disse følelsene som tar overhånd. De som spiser deg opp fra innsiden. De som kveler deg.
Det er disse som forteller deg hvor ubrukelig du er. De som sier deg hvor teit og dum du er.
De som får deg til å føle deg som at du fortjener dette.

Disse følelsene er ødeleggende.