Finne trøsten...

Det er vanskelig.
Det er trist.

Tårene triller.
Gråten stopper aldri.
Jeg kan ikke finne trøsten.

Alt som har skjedd.
Alt som er å tenke på.
Alt som er vanskelig.

Ingen som kan trøste.
Verken venner eller kniven.
Verken alkoholen eller dopen.
Verken mor eller far.
Ingen.
Ingenting.

Det stopper aldri.
Ingen som kan trøste.
Hva vil da skje?
Kommer alt til å visne?
Går det aldri avsted?

Det blir en lidelse.
En sterk lidelse for kropp og sjel.
For mye for en person.
Helt alene.

Uten hjelp.
Uten trøst.
Ingen støtte.
Bare seg selv.

Jeg trenger trøst.
Hvor er den?
Hvorfor kan den ikke komme?

Føler meg tom.
Føler meg dum.
Føler smerte.

Jeg må finne trøsten..