Exit

Jeg opplevde at livet mitt var så trygt
Nå er jeg fanget i et rom fullt av frykt
Jeg har ventet lenge i det sorte rom
Ventet på noe som aldri kom
Sinnet er tomt og kroppen mager
Hvor lenge må jeg vente på lysere dager?

Hvorfor må jeg håpe at noen finner meg?
Jeg burde kunne klare å selv finne vei.
Men dørene er lukket og mørket er tett
Jeg famler rundt i blinde, fanget i et nett
Ved døren som er åpen smiler døden skjelmsk til meg
Jeg hører hans invitter om å bli med på hans vei

Jeg vil så gjerne slippe ut av mørkets trange sjakt
Men jeg tør ikke gi meg hen til dødens dystre makt
Nøkkelen til livets dør kan jeg ikke finne
Jeg orker ikke lenger å være sperret inne
Kan noen åpne døren og la lyset sive inn?
La livet blåse døden bort i fra mitt mørke sinn.