Et stille rop

Tiden ble borte
Følelsene, et slør
Tankene tar over
Er det nå jeg dør

Hva er det med meg
Er jeg vanskelig å like
Eller er det bare tanker
Fornuften den må vike

Det finnes ingen trøst
Ingen ord kan få det til
Hva enn du sier til meg
Det finnes ingen smil

Mørke, det tar over
Det fyller hver en grop
Jeg må ha hjelp
Et stille rop

Håpet er der fortsatt
Kan noen hjelpe, er de opptatt
Jeg kan vike, ikke viktig
Kan det jeg sier være riktig

Nære sier at jeg er kjær
Men tankene lurer også der
Hva kan jeg gi, hva kan de få
Vet jeg svaret på det nå

De sier jeg må skjerpe meg
Men kroppen, den sier nei
Gir alt jeg har, må stå på
Men til slutt må alt få gå

Håpet svinner sakte bort
Hjelpen den må komme fort
Rådvill, svelger piller ned
Kanskje endelig litt fred