Den melankolske fot

Hei, dette er et dikt skrevet av Lars Saabye Christensen, som jeg forstår veldig lite av. Vil noen prøve å fortelle meg hva dette diktet handler om? Diktet kommer fra diktsamlingen "Pasninger", og handler om forskjellige momenter fra VM i fotball i 1998. Jeg klarer ikke helt å tolke diktet, men jeg hadde satt pris på hjelp.

Slik går diktet:

det er et eget lys
over banen etter kampen
når publikum har gått hjem
som torv som langsomt brenner
kalken har løsnet
og driver som hvitt støv
langs tribunene hvor en tomflaske
ruller under setene
et ras i den fraflyttede kvelden
målmannens høyre hanske ved stolperota
og noen ganger hender det
at en av dommerens fløyter
ligger i gresset
og blåsertynt i vinden før natten
en sang for alle annullerte må

det er et eget lys
over banen etter kampen
når publikum har gått hjem
som om spillerne har lagt igjen sine drømmer der
og de fortsetter å skinne for oss
så kommer den store materialforvalteren
og samler sammen dette lyset
i en av sine mange
skoesker