Barnet i meg selv

Integrere barnet i meg selv, sier han. Det er deg. Nei, jeg vil ikke at det skal være meg. Det er en annen. Jeg svever i skyene og ser speilbildet av en person jeg ikke føler meg integrert med. Når jeg går ut av meg selv slik - da føles det ikke ut som meg. Men jeg ser jo at det er meg. Den triste livredde jenta jeg ser. Jeg vil ikke være henne. Jeg vil ikke bryte sammen. Jeg vil ikke føle meg svak og sårbar. Jeg vil ikke fryse til og miste all kontroll. Jeg er redd for de uutholdelige smertene og å gjenoppleve det på ny og på ny. Jeg vil være en annen. En annen enn den jenta i den historien fra minnet mitt. En annen en den jenta med store smerter som bare vil bli voksen og fri. Den jenta tror at hun som voksen vil bli fri. Hun har et intenst håp om at alt vil bli bra bare hun blir fri. Fri fra de stygge voksne som gjør henne så inderlig vondt. Hun tror at det vil slutte å gjøre vondt bare hun blir fri fra dem. Men hun tar feil. Det vil alltid gjøre vondt. Men hun overlevde, og kjemper den indre kampen videre hver dag.

Meg 4 år