Uten selvforakt i livet

Jeg har en båt å komme meg frem på i livet.
Selvforakten har vært mitt driv og mine årer.
Når jeg så begynner å se meg rundt, ser jeg at det er en seilbåt jeg har...
En seglbåt som skulle vært drevet frem av vinden.
Vinden som en positiv fremdriver.
Vinder av trygghet, gode relasjoner, dette å dele med andre, glade opplevelser...
Jeg skjønner at jeg ikke kan bruke årene for å drive en seglbåt.
Men jeg er redd for vinden. Jeg kjenner den ikke. Kan jeg stole på den.?
Kanskje vil den blåse meg over ende?
Jeg skjønner at jeg må bytte årene.
Bruke det gode i livet til å fylle seilene.
Jeg må lære meg å segle i motvind og medvind
- uten selvforakt i livet...