Takk for oppmøtet

Dumsnill, redd for å såre andre, overanalysere, sterk så lenge det varer, kanten av stupet er passert, svever i fri luft, var det alt? Nå kan de som vil, dele på min smerte, jeg er fri, kall det en dugnad...
Ta med spade og rake, bruk mine rester som kompost på noe som kan bli en vakker blomst, alt jeg ber om er varme og vann og en potte hvor mine røtter kan vokse seg sterke.
Ikke alle blomster trenger gjødsel, noen må vokse som de vill.
I solnedgangen ror selv den fattigste fisker med gyldene årer sa noen en gang, jeg hadde seil og vind med storm i kastene. Båten gikk lekk og seilet blåste vekk. Noen får i pose og sekk, andre roter det vekk.