Tilbake Tilbake: Angst

New article

Fortere enn satan

Som fasaden brister, for faen om jeg vil si det til noen.
Kjærlighet ble hat, glede ble sorg. Likevel sitter jeg her noen år senere.
Faen altså, ikke nå igjen!
Som en skygge tar hånd, alt annet mister fokus.
Må bort må vekk, NÅ!
Forsvinner i min egen boble sekunder blir minutter. Stirrer ut i lufta.
Tikk takk tikk takk.
Tiden går, sakte mot endeløse tankebaner som aldri tar slutt. Ferdig snakka sier jeg. Det er over, jeg vil ut.
Men hvor faen er ut!?
Jeg er fanget.
Helt alene.
Som et skrik ut i natten. Du kan se men aldri føle.
Aldri vite.
Døden kiler i øyekroken. Men valget er ikke tatt. Derfor løper jeg mens jeg skriker.
Fortere enn satan.
Jeg får ikke puste,
men faen heller om jeg har gitt opp.
Nei, ikke i dag heller.

Til forsiden