Kjære angst
Du kom snikende år etter at mobberne startet sitt mangeårige oppdrag.
Sitt oppdrag om å bryte meg ned og ødelegge mitt liv og DU slengte deg med.
Hvorfor?
Hvorfor kunne jeg ikke bare få lov til å fortsette som før.
Fortsette å holde hodet over vann og klamre meg til det bra her i livet.
Det var DU kjære angst som ødela det hele.
Det var DU som kom og bredte redselen over meg.
Da det kun var mobbing kunne jeg overleve alle angrepene og da skoledagen var slutt og jeg var vel hjemme kunne jeg hente meg inn til neste dag, men alt forandret seg da du kom.
Da DU kom kjære angst fikk jeg ikke noe fri.
Ikke noe tid til å hente meg inn.
Ikke noe tid til å kjenne på de virkelig gode tingene ved livet uten å måtte kjempe først.
Så kjære angst.
Mitt spørsmål til deg er.
Når skal du la meg få fred?
For første gang har jeg virkelig gode venner som støtter meg.
For første gang har jeg kommet til en plass hvor ingen dømmer meg.
For første gang trivdes jeg på skolen.
For første gang så ting ut til å gå min vei
Men DU min kjære angst blir bare sterkere og sterkere.
Hver dag må jeg kjempe mot deg.
Hver jævla dag må vi ha den samme kampen.
Det er to mulige utfall.
Enten vinner jeg eller så vinner du.
tidligere vant du ofte, men kjære angst.
Har du merket det?
Har du merket at jeg også vinner noen ganer.
I perioder holder du meg nede og noen ganger holder du på å drukne meg, men for hver gang jeg vinner blir jeg sterkere.
Så snart kjære angst.
Snart er den endelige kampen hvor alt avgjøres
Snart står jeg på toppen av knausen og du, DU min kjære angst ligger i vannet og jeg ser deg drukne.