Håp

Å tro at man kjenner at ingenting teller
At håpet forbigåes av tårer som renner
Og renner og renner

Ja det gjør vondt
Å vite at drømmen du tente som ung
Den som var samtidig lett og så tung
Den som var alt, den som alltid var der
Er trampet til biter, til noe som ligner på løgn

Ja det gjør vondt
Å tvile så sterkt
Når gleden er her og jeg strekker ut hånden
Jeg tar på den faktisk, jeg smiler og ler
Den varmer så godt, og ingenting gnager
Men plutselig kjenner jeg tusen plager
Som sager, sager, sager

Men likevel kjenner jeg rett som det er
At gledene faktisk kan vokse på trær
At tvilen for alltid vil ulme i roten
Men ikke bestemme, så sant jeg kan kjenne
En glede, en glede som ikke en løgn
Sorgen vil aldri forsvinne men tror jeg på sorgen
så tror jeg på gleden

Det er jeg som bestemmer hvem som skal vinne