Frykt

Jeg er ikke bare en person, jeg er to personer, og jeg har to sider
Jeg har navnet jeg er født med, og et navn jeg ikke ønsker å gi, så jeg kaller henne bare Frykt
Alle har en Frykt i seg, men det er ikke alle som er sterk nok til å holde henne nede
Jeg er sterk, men har vært sterk for lenge
Noen kjemper perioder av livet, andre som har ikke noe annet liv enn å kjempe og noen har Frykt i livet sitt for man er alene og ensom
Jeg kjemper og det har jeg alltid gjort, Frykt har klart å ta over livet mitt en gang
Jeg klarte så vidt å komme seg ut av hendene hennes, men frykt har enda et grep rundt halsen
Frykt holder hardt, og jeg sliter med å puste
Noen ganger holder hun så hardt rundt halsen min at jeg må slippe å kjempe, bare for å fylle lungene med kald ren luft
Imens jeg slipper taket på henne, tar hun av hunden min som om det var et kostyme
Noen ganger virker det som om huden min passer henne bedre enn meg, og da er det enkelt å tenke at hun er meg
Hun viser meg hva hun kan gjøre, og det føles fantastisk å se det jeg føler jeg kan puste og varm i kroppen
Når jeg innser at hun tar over, blir jeg redd og prøver å få tilbake kroppen min
Det kan ta tid, noen ganger er det flere måneder og andre ganger bare fem minutter
Jeg vet jeg har venner og familie, og mange andre som stiller opp
Men jeg er ensom, og Frykt er den eneste som kjenner meg
Hun er den eneste som har hørt og trodd på meg
Hun er den enste som vet hva jeg har gått gjennom, og ønsker å hjelpe
Hun tror at det å ta livet mitt er den eneste utveien, men jeg vet at det ikke er det
Jeg har drømmer og planer for framtiden vår, jeg ønsker å reise og oppleve verden og mennesker
Jeg har alltid ønsket det, men det har ikke Frykt
Jeg vet ikke når jeg ble kjent med frykt, eller hvordan jeg ble introdusert til henne
Vet ikke om det var gjennom andre, eller om hun så meg på gata og så at jeg trengte en venn
Det virker som om Frykt ikke ønsker meg noe godt, men hun vet virkelig ikke bedre
På en måte vil jeg ikke leve uten henne, men for at jeg skal leve kan hun ikke være i livet mitt
Men jeg kommer aldri til å bli kvitt Frykt, uansett hvor mye hjelp jeg får
Du har aldri hørt om meg og Frykt, mulig du har hatt en tanke, men aldri blitt introdusert til henne
Hun sier ikke så mye, snakker ikke til meg heller
Hun har snakket for meg en gang, og jeg husker ingenting
Frykt skadet meg først, men hun valgte heller å fortelle historien min enn å faktisk drepe meg, hun prøvde å hjelpe meg
Kanskje når hun følte på alt jeg føler i kroppen min, all smerten og sorgen så fikk hun en følelse av medmenneskelighet
Det er også en grunn for at jeg ikke kan slippe henne
For hun hadde sjansen, men hun valgte heller å utnytte det til noe godt
Nå har du møtt Frykt, jenta som dreper meg men reddet meg på mitt svakeste
Hva tenker du om henne?