Frihet

Fri, fri fra lenker som binder meg fast i livet, fordi jeg endelig klarer å skille hvem jeg er, fra omverdenen.
Ensomheten som har hengt meg gitteret nede som en nesten stengt butikk.
Ingen kommer inn, ingen kommer ut for å hente deg inn.
Begynner sakte, men sikkert å undre meg over hvorfor mennesket gjør som det gjør, form og farge tar over grå tilværelse.
Jeg tenker ikke nødvendigvis svart hvitt, men i gråsoner og i fargetoner.
Trenger ikke være så vanskelig, men øvelse er nødvendig.
Dette er følelsen, her og nå og det er helt greit.
I morgen kan være en annen dag.
Forhåpentligvis ikke i svart.