Forstørrelsesglass

Dikt fra jente med sosial angst

Det gjør vondt.
Å være usynlig
Men føle seg som
En deformert celle
Plassert under lupen
Mens hjernen
Smelter om tanker
Til et kaos av ingenting
Og jeg eksisterer ikke

Jeg eksisterer ikke
Før de triller
Nedover kinnene
Og det går bra
Nei - det går ikke bra
For den leker visst gjemsel
Som et ulydig barn
Totalt ute av kontroll