Forstørrelsesglass
Dikt fra jente med sosial angst
Det gjør vondt.
Å være usynlig
Men føle seg som
En deformert celle
Plassert under lupen
Mens hjernen
Smelter om tanker
Til et kaos av ingenting
Og jeg eksisterer ikke
Jeg eksisterer ikke
Før de triller
Nedover kinnene
Og det går bra
Nei - det går ikke bra
For den leker visst gjemsel
Som et ulydig barn
Totalt ute av kontroll