En Skjærgårdssang

Bølgen som aldri vugges helt inn mot land.
Som kveles mot stein i skjærgårdens leie.

Mørkt eller lyst? Bestemmes aldri.
Det flakrer som morild i rasende sjø.

Hør sjøen trøstes til blankpusset speil.
Et svøpe av ro slipper til.

Stille eller støy? Bestemmes aldri.
Roen slites fra byggen og kastes på land.

Roen sovner der i gråtende tåke.
På strand i stillhet der sjøen forsvinner.

Men skjærgården blir meg visst aldri lei;
I roens stunder elsker jeg deg.