Det å vera redd.
Eit nynorsk dikt om angst.
Eg fryktar; blikkontakt.
kvifor veit eg ikkje.
Det er ein redsel.
Ein stor redsel.
Redsla for verden.
Eg veit ikkje korleis.
Korleis eg skal kunne kommunisere.
Kvardagen lider.
Sjølv om hjarta banker i kroppen.
Eg kan høyra kvart einaste hopp.
Samla med skjelvande hender og tankar.
Det tvinner seg i hovudet og eg følar eg blir kvalt av tankar.
Tankar om eit heilt normalt kvardagsliv.
Utan å vera redd for redsla.
Det å vera redd.