|
SweetCindy
|
Problemer med tillit
19. oktober 2011 23:03:23
Jeg er ei jente på 16 år som av en eller annen grunn har problemer med tillit.
Jeg vet ikke når det startet. Da jeg gikk i 1.-4. klasse stolte jeg på alle og enhver. Så ble mamma og pappa skilt, og vi måtte flytte fra det store, flotte huset vi eide, og jeg måtte bytte skole. Det tok ikke lang tid før jeg hadde blitt venner med den nye klassen min, og nok en gang stolte jeg på alle.
Kanskje det var der det startet...?
Uansett, da jeg begynte i 6. klasse, hadde folk av en eller annen grunn bestemt seg for baksnakking var kult. En venninne av meg begynte å baksnakke en annen venninne til meg, hvis dere skjønner. Det virket plutselig som om alle baksnakket venninnene sine. Jeg tror nok at det var da jeg begynte å bli litt usikker. Alle baksnakket folk til meg, så hvordan kunne jeg vite at de ikke baksnakket meg med noen andre?
Jeg fikk til slutt en venninne som jeg stolte helhjertet på. Hun baksnakket aldri noen, og stilte virkelig opp for meg hele tiden. Så kom den vanskelige tiden da mamma fant seg en kjæreste, og vi måtte flytte hjem til ham. Jeg måtte nok en gang bytte skole, akkurat da jeg hadde funnet den perfekte bestevenn.
Jeg startet på ungdomsskolen i en helt ukjent klasse. Alle de andre kjente hverandre fra før, og jeg ble også fort kjent med alle i klassen. I 9. klasse begynte jeg for alvor å bli kjent med klassen min. Folk begynte å komme med problemene sine til meg. Jeg var en de kunne stole på. En som aldri røpet hemmelighetene deres til noen. En de kunne slenge problemene sine på, og mange forventet også at jeg skulle løse dem. Hver dag hørte jeg om alt fra døde dyr til kjærlighetssorg, og med alle disse problemene over meg hadde jeg aldri tid til å leve mitt liv. Jeg fikk aldri oppleve kjærlighetssorg, for jeg tok meg ikke tid til å bli forelsket. Mange hintet til at de ville bli sammen med meg, men jeg skjøv dem bort fordi jeg var for opptatt med å tenke på andres problemer.
Da jeg skulle starte på videregående valgte jeg en skole som lå så langt unna mitt gamle liv, at jeg trodde jeg skulle slippe alle problemene. Jeg flyttet faktisk fra familien min fordi jeg ikke greide mer. Jeg orket ikke å dra tilbake til de samme menneskene, og høre fler problemer. Jeg flyttet inn på en hybel, og er bare hjemme i helgene.
Familien min vet ikke noe om hva jeg har vært gjennom selvfølgelig. Jeg klistrer på et smil når jeg er ute blandt folk, og gråter når jeg er alene i mørket hvor ingen kan se meg. Jeg er redd for å gråte for høyt når jeg sover hjemme i helgene. Jeg vil ikke at noen skal spørre hva som er galt, for jeg kan ikke forklare det. De kommer ikke til å skjønne det, og jeg kommer bare til å knekke sammen.
Jeg er jo selvfølgelig med vennene mine på videregående. Har nok en gang fått meg venner, og blitt kjent med alle.
Det virker som om alle stoler på meg, men jeg klarer ikke å stole på noen... Jeg har bare utrolig lyst ti å finne ei jente eller en gutt som faktisk forstår meg. En jeg virkelig kan gi bort hele hjertet mitt til, og fortelle alt til. Rett og slett en kjempegod venn... Jeg føler at det er enklere å snakke med gutter, fordi de som regel ikke baksnakker. Hvis de mener at du er teit, så sier de det rett til deg. Derfor søker jeg en gutt, eller jente som ikke baksnakker, på min egen alder som jeg kan prate med om alt mulig. Finnes det ingen der ute jeg kan stole på?
|
|
modus1965
|
Re: Problemer med tillit
16. desember 2011 12:45:51
Jeg så innlegget ditt først nå, men legger likevel igjen et svar, i håp om at du ser det. Først vil jeg si at jeg ikke er i din aldersgruppe og jeg er cirka 30 år eldre enn deg, heller ikke er jeg jente..
Innlegget ditt gav meg noe å tenke på, konsekvenser av foreldres handlinger som de garantert ikke tenkte på da de gjorde som de gjorde. Egentlig tror jeg tillitsproblemet ditt startet da mammaen og pappaen din ble skilt og så ble den forsterket da mammaen din fikk seg ny kjæreste.
Jeg tror du har modnet ufrivillig raskt, og slik jeg kjenner gutter og jenter på din alder, er de rett og slett ikke klare (hverfall ikke de fleste) for de "dypeste" samtalene. En jente på begynnelsen av 20 årene eller en "gutt" mot slutten av 20-årene kan fylle de behovene tror jeg, men selvfølgelig, du kan være heldig å finne noen på din egen alder. Du minner meg litt om en jente som skriver blogg med initialer KL, men jeg kan jo være helt på jordet...
Det er garantert mange du kan stole på der ute, men det er ikke lett å vise en slik tillit til "hvem som helst", det tar tid å bli kjent, og det tar tid å opparbeide seg en slik tillit. - Om du gir litt av deg selv til en slik person og merker at du får noe tilbake, så bygges tilliten fortere, men ikke gi mer enn du tør å la andre få vite, til å begynne med.
Uansett, jeg håper du finner det du leter etter og at du finner en person som du kan være bestevenner med resten av livet, hva med å kontakte en eller fler av dine tidligere bestevenner?
|
