Jeg gleder meg til en alternativ Jul!

Jeg har tatt et valg som ingen kan få meg bort ifra. Jeg skal være hjemme alene. Jeg har sagt nei til juleselskap! Jeg ble skjelt ut for det,men jeg prøver og ikke bry meg om det og det går mye bedre enn jeg trodde.

Jeg skal ikke grue meg til jul i år, men jeg gleder meg veldig. Jeg har tenkt mye på hva jul er for meg, derfor blir alt annerledes. Jeg har ikke noe forhold til det kristne budskap. For meg er jul noen stille dager hvor jeg kan kose meg litt ekstra.

Jeg har forberedt meg litt til jul. Jeg har kjøpt to cd'er som jeg skal høre mye på. Jeg har valgt avslappende musikk for jeg har tenkt å slappe av. Jeg har også kjøpt en bok som jeg har ønsket meg lenge. Dette er julegaven til meg selv i år.Ja, for i år skal jeg ikke kjøpe julegaver heller. Har sagt ifra at det er slutt på denslags. Noen er skikkelig fornærmet for det, men det sier mer om dem enn om meg.
I min familie har det tatt helt av når det gjelder julegaver så jeg fant det best å trekke meg helt.For to år siden fikk f.eks tanteungen min moped av foreldrene sine.

Nei,i år blir det en ikke-materialistisk jul. Ååååhhh det skal bli godt!!
Min julepynt blir enkel. Jeg skal kjøpe noen hvitmalte grener som jeg skal sette i en vase, også skal jeg henge noen fiolette hjerter på dem. Også skal jeg tenne lys og brenne masse røkelse for det liker jeg godt. Ja,og det var det. Jeg trenger ikke mer.
Jeg våkner alltid tidlig om morgenen og regner med at det blir slik julaften morgen også. Da skal jeg stå opp å sette over kaffe, også skal jeg sette meg ned å skrive noen hyggelige e-poster til mennesker jeg liker. Etterpå blir det frokost med litt ekstra godt pålegg. Utover dagen blir det å ta en sen dusj, lese, høre ny musikk og bare ta det helt rolig. For meg er det viktig og ha tid til ettertanke og takknemlighet i julen for det er jo like før vi går inn i ett nytt år også.Det finnes alltid noe man kan takke for.

Når det nærmer seg middagstid skal jeg lage middag som jeg liker godt, og det blir ikke tradisjonell julemat, men vegetarmat. Noe som smaker er det viktigste. Jeg skal dekke bord i stua og det viktigste blir levende lys!
Etter maten skal jeg bare slappe av og tenke på hvor godt det er å slippe julestress. En julaften hvor ingen avviser meg eller sårer meg. En jul uten gavedryss som gjør en blakk langt ut i januar-februar. Det kan vel hende jeg legger meg på sofaen og spiser litt julegodt.Ha,ha,ha.
Jeg liker å legge meg tidlig og jeg tror jeg vil gjøre det julaften også. Jeg skal legge meg å høre litt på lydbok før jeg takker for idag. Takknemlig for at jeg har hatt en god dag.

Også det beste av alt. Å våkne hjemme hos seg selv 1.juledag! God musikk og en god bok og kanskje en telefon til Mental Helses hjelpetelefon eller noen ord til Si det med ord.

For meg er en slik jul mer enn bra nok. Det viktigste er å gjøre det hyggelig for seg selv og ikke syntes synd på seg selv. Jeg tar det som en vanlig helg med litt ekstra kos. Ja,for jeg klarer jo fint å være alene ellers så hvorfor ikke julaften? Hvorfor skal man på død og liv være sammen med noen på julaften hvis de menneskene ikke gjør en godt?

Jeg gleder meg til jul for første gang!!

Jeg ønsker at alle lager sin jul slik at de kan få noen gode dager. Det er det samme hva man gjør og hvordan, bare man gjør noe som er godt for en selv.

God alternativ jul!!

Hilsen anonym innskriver til Sidetmedord.no

Respons fra innskriver på: "Jeg gleder meg til en alternativ Jul!"

Hei du som skrev om ny og alternativ julefeiring for deg selv!
Det er akkurat overstått påske. Jeg registrerte meg på denne siden akkurat nå, etter å ha lest innlegget ditt om å ta valget om å feire jul alene.

I flere år har jeg ikke vært ønsket av min egen familie - hverken til julaften, bryllup, bursdager og andre fridager - eller helger. Jeg bor alene, er ca 50 år, har ingen barn eller ektefelle/kjæreste. Jeg er den eneste av mine søsken som ikke har hverken kjæreste/ektefelle og/eller barn. Dette til skam for mine foreldre. Det har de sagt.

Jeg har i mange år vært syk, - fysisk syk. Det har ikke gjort det lettere for meg psykisk eller sosialt at min egen familie har stengt meg ute. Både fysisk, psykisk og sosialt.
Da jeg leste innlegget ditt om din boikott av din egen families innstendige ønske om å feire jul sammen med dem, og ditt eget valg på hvordan nettopp du ønsker å feire din jul (les også andre høytider og ferier), så varmet det meg! Jeg ble GLAD OG RØRT! Fy fillern så modig du er! Så tøff du er! Så sterk du er!!

Du er virkelig et godt eksempel for meg på å få til en slags mestringsmekanisme på hvordan ha det hyggelig, mutt putt alene når alle andre tilsynelatende hygger seg sammen, gir overdådige gaver til noen av sine barn, eller gjør alt de kan for ikke å være sammen med en eller helt konkret ha kontakt med meg. Samtidig er min familie eksperter på å beskrive sin egen familie som perfekt utad. - Ja, vi liker alle å pynte på ting, ikke sant?

Jeg opplevde det samme igjen - denne påsken som mange tidligere påsker og ferier, samt helger og dager generelt. Ikke EN ENESTE TELEFON fra egen familie. Jeg har heller ikke og i motsetning til de få bekjente jeg har, ringt eller oppsøkt dem og som bare bor 10 minutter unna. Jeg forsøker å holde avstand.

Grunnet fysisk sykdom blir jeg generelt veldig fort ekstremt sliten av å være sammen med andre mennesker, og enda mer sliten av å være sammen med min familie, som består av foreldre over 70 år, og 4 søsken. Det er umulig å se utenpå meg, da jeg ser helt frisk ut utenpå. - I likhet med mennesker som har psykiske plager, skulle jeg ofte ønske at "benet var gipset", og sykdommen synlig.

Hvorfor i himmelens navn skal jeg gidde å bry meg med min familie lenger? Jo, jeg har en eneste grunn: mine tantebarn, 4 barn som er under 12 år. Det gjøres alt for å unngå at jeg har kontakt med dem, dette til tross for at vi har det utrolig hyggelig sammen akkurat når vi en sjelden gang er samlet. Da snakker jeg om barna og jeg. Dette til tross for at jeg har arbeidet innen helsevesenet som bla. barnesykepleier i årevis.

Det kan virke på meg som om jeg er en slags trussel overfor de voksne, siden jeg sitter med solid kunnskap og erfaring om nettopp barn, men også bla arbeid innen eldreomsorgen i mange år. Det faktum at jeg aldri fikk mine egne barn gjør det ekstra sårt å ikke få lov til å omgås dem annet enn ved helt spesielle anledninger. 2-3 ganger i året.

Det faktum at min sykehistorie antageligvis virker så truende og vanskelig for min familie, at det muligens er lettere å ta AVSTAND til noe som minner dem om egen tilkortkommenhet, potensiell sykdom og generelle vanskeligheter, kan gjøre at kontakten og kommunikasjonen er nærmest fraværende, ja, - ekstremt "tense". Jeg har tatt det opp med min veileder om så det som en plausibel forklaring eller forsøk på å forstå den konstante avvisningen fra aldrende foreldre og 4 voksne søsken i moden alder.

Jeg skal søren ikke bruke mer energi på å gidde å oppsøke dem mer enn høyst nødvendig! Det innebærer kanskje 4 ganger i året, tross 10 min. avstand med bil.
Jeg skal - hvilket jeg har forsøkt i årevis med ikke like heldig outcome - å være særs egoistisk, tenke kun egne behov, kose meg mest mulig over dagene generelt og høytidenes fridager spesielt.

Det har ikke vært lett, det er ikke lett, men jeg skal virkelig si deg at ditt innlegg om hvordan du vil feire jul (for meg les livet i sin helhet) heretter: det å virkelig finne frem mine til mine egentlige behov, og - for på første gang på lenge: prøve å lete etter et konstruktivt SINNE, det gav mersmak!

Jeg har nok i årevis trukket egen sårbarhet og sinne inn over meg selv, vært lei meg, skjør, og utrygg, men ikke slik at jeg ikke har kunnet fungere i det daglige. Skjønt inntil fysisk sykdom innhentet meg. Jeg har mange ganger lurt på hvorfor jeg til stadig skal plages med sykdom, smerter og lidelse, - det ene etter det andre.

Imidlertid: Innlegget ditt inspirerte meg til å vende følelsene mine utover, men på en konstruktiv måte. Det er vanskelig, jeg er 100% ufør, og ute av arbeidslivet. Jeg orker svært liten kontakt med andre, grunnet fysisk sykdom, hvilket gjør det ekstra komplisert. Det er perioder jeg er så svak og dårlig at jeg er sengeliggende. Da er det vanskelig å opprettholde kontakt, gode relasjoner, med mennesker som gir positiv energi og viser gjensidig respekt.

Men: jeg skal søren meg prøve å GJØRE NOE MED at det er MITT LIV DET DREIER SEG OM, - og ikke en påtatt velmenthet og iskald, dysfunksjonell familieglede med mennesker som egentlig ikke vil ha noe med meg å gjøre!

De inviterer meg når det skal gis gaver til dem... Bare det å bli tvunget til å holde tale til egen forelder på 75 årsdagen, - da årsaken fra hennes side var: "jeg er så redd for at ingen skal holde tale for meg, at jeg må ha garanti for at en av barna holder tale om hvor god mor jeg har vært.. Så stor sosial angst har jeg!!" Vel, ærlig sagt, men forferdelig å følge opp, i alle fall når jeg faktisk har store problemer med å si noe positivt om egen mor. Jeg føler ikke at jeg har hatt/ei har noen gode foreldre, jeg føler ikke at jeg har hatt noen god oppvekst. Jeg har levd i reell angst i årevis som barn, for å bli slått fysisk som psykisk.

Nå er foreldre blitt så gamle at jeg tenker: "jeg burde være voksen nok til å tilgi." Samtidig tenker jeg "jeg burde være voksen nok til å klippe navlestrengen, og virkelig leve mitt eget liv og legge ting bak meg". - Hvilket jeg har gjort, men med blandede følelser. Vonde og gode. Det skal visst være et tegn på modenhet, - det at en ikke ser andre som utelukkende vonde eller gode.

Da jeg leste innlegget ditt om din selvstendige julefeiring, fikk jeg en slags dytt i baken på at det faktisk er jeg som bestemmer over mitt liv, det er jeg som må tegne sirkelen rundt meg og sette grenser. Det skal med dette gjøres, og det med GLEDE. Takket vær ditt innlegg om alternativ julefeiring, et brev som du ønsket å dele med andre. Tusen takk for et velskrevet innlegg, og beklager et noe fragmentert og sikkert noe umodent skrevet innlegg tilbake. Det har i alle fall hjulpet meg til å sortere, forstå, - samt ikke minst handle! Takk også til hjelpetelefonen som inspirerte meg til å skrive ned tankene mine nå midt på natten.

Mvh
meg