Kunsten å arbeide med seg selv

De aller fleste som søker psykolog, har arbeidet ganske mye med seg selv før de tar kontakt. Men de føler at de er kommet til et punkt der de trenger kyndig hjelp for å komme videre.

Når vi går til legen eller til tannlegen, overlater vi det meste til fagfolkene. Det er disse som stiller diagnosen, bestemmer behandlingen og kontrollerer resultatene. Men det blir helt annerledes når det gjelder psykologiske og følelsesmessige problemer. Slike problemer kan ikke lokaliseres til bestemte punkter på eller i kroppen. Problemene er meg selv, hele meg. Og paradoksalt nok er det til sjuende og sist bare jeg selv som kan gjøre noe med dette. Men vi kan ha nytte av fagfolk som har kompetanse når det gjelder psykoterapi, psykologisk behandling og rådgivning. Vi kan med andre ord trenge kyndig veiledning i «kunsten å arbeide med seg selv».

Dersom du har prøvd å løse problemene på egen hånd, men har kjørt deg fast, vil fagfolk ofte kunne hjelpe deg med å komme i gang igjen. Det er bedre å ta kontakt tidlig enn å vente til du møter veggen for alvor. Mange ganger vil en eller noen få konsultasjoner være tilstrekkelig til å bli satt på sporet av forandringer og nye løsninger slik at du kan fortsette videre på egen hånd!

2. Bruk hele hjernen
I studiene trenger vi å bruke hjernen. Og med det mener jeg hele hjernen!

Når vi leser ord for ord, linje for linje, side for side osv., bruker vi venstre halvdel av hjernen. Denne delen av hjernen er hos folk flest spesialisert på ord, begreper og tall. Den har analytisk og systematisk tenkning som sitt spesialfelt. Den andre halvdelen av hjernen har spesielle anlegg for å forstå helheter, bilder og tegninger. Mange forstår ikke å utnytte denne delen av hjernen i studiene. Jeg skal gi et eksempel på hvordan vi kan utnytte høyrehjernen i forbindelse med studiet av ei fagbok.

Ta et blankt ark papir, lag en firkant midt på arket og skriv bokas tittel i firkanten (du kan like gjerne bruke sirkel, rektangel osv.) Lag streker ut fra firkanten tilsvarende antall kapitler i boka og tegn firkanter i enden av disse strekene. Skriv så titlene på kapitlene i hver sin firkant.
Du har nå brettet ut hele boka til en oversiktlig figur som kan oppfattes med et eneste blikk. Brett ut eller broder videre viktige stikkord fra hvert kapittel. Fortsett slik. Dersom det blir liten plass, kan du utvide til ett ark for hvert kapittel. Du kan også anskaffe deg ei «flip over» blokk. Disse store arkene fester du opp på veggene. Bilder kan tas ned for å skaffe enda mer plass. La dem henge der slik at du daglig kan ta et overblikk over pensum. Fortsett med å brodere videre utover etterhvert som du kommer på ting du vil ha med. Mønstret vokser og får form. Høyrehjernen liker farger og du kan gjøre den glad ved å bruke tusjpenner i forskjellige farger.
Den liker også kreativitet og litt uvørenhet. Tenk derfor ikke på at det skal bli pent og ordentlig, men heller fantasifullt og personlig!

En student jeg snakket med for mange år siden, hadde en ide om å lage ei fagbok som var bygget opp omkring tegninger og figurlige fremstillinger for å lette læringen. Han hadde tatt dette fra egen erfaring. Mange studenter mister konsentrasjonen under forelesningene fordi venstrehjernen blir overbelastet av lærere som ikke forstår betydningen av å aktivisere høyrehjernene. En student fortalte at de hadde hatt besøk av en stor kapasitet på sitt fagområde, som holdt en lang og sammenhengende verbal forelesning. De fleste falt av ganske tidlig fordi de ikke klarte å følge med. Overbelastning av venstrehjernen fører til stress, og studenter som har en dominant høyrehjernefunksjon er ekstra utsatt.

3. Aktiv grubling
Mange studenter oppsøker meg fordi de er plaget med grubling og negative tanker. Det er vanlig at vi forsøker å utestenge og få bort slike tanker. Men erfaring viser at denne metoden ofte blir mislykket. En alternativ strategi er å forsøke aktiv grubling. Sett av noen minutter og konsentrer deg fullstendig om de negative tankene. Slipp dem til! Vi kan sammenlikne plagsomme tanker med «umulige unger» som maser og ikke gir oss fred. Vi prøver å holde dem unna, men de kommer igjen. Dersom vi setter av litt tid til dem og gir dem full oppmerksomhet noen minutter, vil de ofte falle til ro, og du får fred. Det kan være lurt å sette av et begrenset tidsrom, f.eks. fem minutter, slik at du ikke lar deg synke ned i grubling resten av dagen. For det var jo ikke hensikten!

4. Samle drømmer
Alle drømmer vi med visse mellomrom flere ganger hver natt, men det betyr ikke at vi alltid husker drømmene. Det kan være tvert imot. Kanskje husker vi bare litt av dem. Vi kan tenke oss drømmene som meddelelser fra vårt ubevisste eller «indre jeg». Disse meddelelsene kan inneholde viktige og nyttige ting for livet vårt som intellektet ikke er oppmerksom på. Men som altså vårt «indre jeg» kjenner til. Intellektet avviser kanskje drømmene som vås og tull, men kan da komme i skade for å vrake livsviktige informasjoner.

Etter min mening trenger vi ikke på liv og død forsøke å tolke og forstå alle drømmene. Vi kan komme langt gjennom å samle drømmene slik mange samler steiner simpelthen fordi de synes steinene er vakre eller har noe å gi. Alle kan vi drive drømmesamling gjennom å skrive eller tegne drømmene, og deretter gjemme dem. Senere en gang kan vi ta dem fram igjen.

5. Naturlige transer
Mange studenter har gjennom årene søkt meg på grunn av konsentrasjonsproblemer. Men det vi kaller konsentrasjonsproblemer forveksles ofte med naturlige transer. Det vil si at vi faller i staver eller blir fraværende med visse mellomrom flere ganger daglig, slik vi alle drømmer med visse mellomrom om nettene. Det har imidlertid vidt forskjellige konsekvenser å drømme søtt når vi sover og å drømme oss vekk under en forelesning. I kreativt og kunstnerisk arbeid kan god transekapasitet by på store fordeler. Men den kan lage vansker i situasjoner der vi helst skulle konsentrert oss intellektuelt om studiene. Konsentrasjonsvansker i studiene skyldes altså ikke alltid mangel på konsentrasjonsevne, men heller at vi konsentrerer oss for sterkt om noe annet enn å studere.

6. Skriv dagbok
I kunsten å arbeide med seg selv kan dagboka bli en viktig hjelper. Skaff deg ei notisbok (stor eller liten, tykk eller tynn, alt etter som du selv ønsker den). Noter tanker og opplevelser og lag gjerne tegninger og illustrasjoner i tillegg. Det skal være ei personlig dagbok bare for deg selv. Dermed slipper du å tenke på hva andre måtte mene om det du skriver. Siden kan du lese gjennom den og eventuelt studere nærmere det du har skrevet. Du avlaster hjernen når du får tankene ned på papiret.

Lykke til med studiene

Kilde: Studentsamskipnaden i Trondheim

og studentlivet!