De som venter hjemme...

”Hei, har en venn som nå skal tjenestegjøre i Afghanistan.. og jeg vil ikke at han ska dra.
blir lei meg hver gang jeg møter ham. Klart som han sier at ikke noe kommer til å skje…at han vil være hjemme snart, men man vet jo aldri” Sitat fra Kameratstøtte.no

Kanskje du først kan fortelle litt om deg selv, hva det var som du gjorde at du ville jobbe med Kameratstøtte.no?

- Det har sammenheng med min bakgrunn som politimann og erfaringer med utenlandstjeneste i regi av politiet. Man gjør seg noen erfaringer ved å bo og tjenestegjøre i et fremmed miljø og fremmed kultur, langt borte fra familie og venner. Det å ha følelsen av at ingen forstår deg når du kommer hjem, har også jeg hatt. Jeg ser også at det kan ha en konsekvens ved at det sliter på ekteskap/samboerskap.

Ragnar forteller at han har opplevd en del ting i jobben som politimann. Hendelser som har gjort inntrykk. Jeg skjønner at folk kan slite i etterkant med sterke inntrykk, og hvor godt det er å kunne gi uttrykk for det som føles tungt. At de vanskelige opplevelsene/hendelsene for all del ikke må puttes i en ”skuff”.

Ved å jobbe med Kameratstøtte.no ønsker jeg å bruke noen av mine erfaringer for å kunne være en støtte for andre. Bidra til at innskrivere både kan se muligheter og få bekreftelse på at det er mulig å få en bedre hverdag. Det er det mye handler om, det å få en bedre hverdag til tross for negative opplevelser og erfaringer fra utenlandstjeneste.

Hvordan opplevde du det å tjenestegjøre i et konfliktområde?

- For det første var det veldig spennende. Jeg tjenestegjorde på den okkuperte vestbredden i Israel, og erfarte noe som jeg aldri ville erfart ved å se på tv eller lese aviser.Fikk det på nært hold og fikk med selvsyn se hva konflikten dreide seg om. Som politimann var det ekstra vanskelig bare å være tilskuer til hendelser som jeg ellers ville kunne gripe inn overfor. Vår jobb var å observere, ikke gripe inn. Vi snakket mye om hvor frustrerende det kunne oppleves

I enkelte områder var det en spent situasjon. Vi ble blant annet utsatt for steinkasting og kjente på en utrygghet til tider. Det å ta en joggetur alene var heller ikke helt uproblematisk.

Får dere mange meldinger til Kameratstøtte.no?

- Vi har ukentlige meldinger og innlegg i forumet vårt. Vi startet opp 1 september, så det er en forholdsvis ny tjeneste. Det tar tid å gjøre det kjent for målgruppen og mange av dem er i tillegg godt voksne menn, som kanskje ikke er så vant til å åpne seg for andre. Mulig at dette intervjuet kan motivere noen til å skrive med oss, også pårørende som jo egentlig er en større gruppe en de som faktisk har vært i tjeneste.

Når vi er inne på det, hva tenker du at Kameratstøtte.no kan bidra med i forhold til pårørende?

- Vi som jobber her har jo selv vært ute og vet noe om hvilke utfordringer de som er hjemme står overfor - både før, under og etter tjenesten. Vi kan bidra med forståelse, og vi kan være med på å reflektere over situasjonen de står i. Jeg tror at det å kunne dele tanker og følelser med noen i seg selv kan være til hjelp. Tunge tanker er lettere å bære når de deles med andre.

Er det sånn at mange av de som har vært ute i tjeneste sliter i etterkant. At de får psykiske plager?

- Flesteparten av de som har vært ute har hatt en god opplevelse og ville vel ikke vært den tjenesten foruten. Uansett så vil et slikt opphold gjøre noe med deg som menneske når du har vært i et konfliktområde, men det betyr ikke at det behøver å være av negativ karakter. En del får vansker med å takle det de opplever i tjenesten og den overgangen det er å komme hjem. De som er pårørende vil da kunne oppleve at tjenesten har ført til en forandring hos dem de er glad i. Det kan være vanskelig å forholde seg til og da er det viktig å sette av tid til å prate sammen om det som skjer. Både hvordan det er å komme hjem, men også hvordan det er for pårørende å sitte hjemme og vente.

Når en venn eller noen i familien har det vanskelig etter å ha vært i tjeneste, hvilket råd vil du gi de som gjerne vil gjøre noe for å hjelpe vedkommende?

- Mitt råd er å være nysgjerrig på hvordan vedkommende har hatt det i tjenesten, og hvordan det oppleves å komme hjem. At dere setter av litt tid til å fortelle om hvordan begge parter har opplevd det. Jeg ville nok også oppfordret vedkommende til å ta kontakt med hjelpeapparatet hvis jeg ser at problemene er mer alvorlig. En mulighet er jo også å benytte seg av Kameratstøtte.no Vi er et lavterskeltilbud, som også kan gi råd med tanke på veien videre.

Når man går inn på nettsiden deres, hva vil man møte der?

- Der vil du finne en invitasjon til å skrive en melding, men også artikler som vi føler er relevante for veteraner og deres pårørende. Vi har også et forum hvor du kan utveksle erfaringer med andre. Blant annet har vi en egen kategori for pårørende.

Vi takker for praten, og ønsker Ragnar og han kollegaer lykke til videre i den viktige jobben de gjør.

Du kan besøke nettsiden deres her: www.kameratstotte.no

Si det med ord

Publisert: 01.04.09