Stress og angst under studiene

Hypotesen er altså at karakterer og eksamener er bra for elevene og studentene. Denne tankegangen har som konsekvens at dersom innsatsen ved skolen og universitetet ikke utvikler seg som ønsket, vil man stramme til på kontrollsiden, i håp om å snu utviklingen. Dette kan skje gjennom å fokusere på maksimal studietid og studieprogresjon eller det oppstår tanker om «innsatskarakterer». Håpet er at «mer av det samme» vil rette opp skjevhetene og forbedre resultatene! Vi er inne i en årsak virkning eller lineær tankegang. Problemet er imidlertid at denne modellen overser at økt press på karakterer og prestasjoner vil skape stress og angst hos elevene og studentene. Og angsten blokkerer læring! Vi opplever dermed det paradoks at medisinen forverrer sykdommen.

Skolemyndighetene står her overfor et alvorlig dilemma. Hvordan kan de redusere angst og stress for å gjøre læringsmiljøet bedre?

Systemendring er imidlertid ikke emne for denne boka. Jeg skal i det følgende i stedet komme med en del råd og vink om hvordan den enkelte student kan bli bedre til å håndtere sin egen stress og sin egen prestasjonsangst i studenttilværelsen.

2. Studiestress
Psykiske og fysiske påkjenninger på organismen kalles stressorer eller stressfaktorer. Kroppen kan reagere på disse med stressreaksjoner som hjertebank, skjelving, svetting, svimmelhet, spenninger og magetrøbbel. Når vi er stresset under eksamen, tenker vi kanskje at påkjenningene helt og holdent skyldes situasjonen. Men denne forklaringen er for enkel. For hvordan kan det ha seg at to studenter som er oppe til samme eksamen, likevel kan oppleve situasjonen på helt forskjellige måter. Den ene svetter og har hjertebank, mens den andre slapper av og trives. Det må være forskjeller i reaksjonsmåtene som gjør at den ene studenten reagerer med stress og den andre ikke!

Studietida utsetter studentene for mye prestasjonspress. Studenter flest har sjelden følelsen av å være helt fri. De får ikke gjort nok og opplever mye usikkerhet. Med jevne mellomrom skal de bestå prøver og eksamener for å komme videre. De må gjøre laboratorieøvelser og levere oppgaver med tidsfrister. Pensum er nærmest uoverkommelig dersom de vil beherske alt. Derfor er det hele tiden mye de ikke rekker, men som de føler de burde rekke. Den individuelle bearbeidingen av stressfaktorene avgjør hvor mye stress det skal bli. Derfor er det viktig å lære seg å håndtere stress!

Det som gjør påkjenningene i studietida alvorlige, er at de varer lenge og at studenter ofte setter store krav til seg selv. Stress som vi ikke får gjort oss ferdig med og som varer lenge, kan gå over fra å virke stimulerende og aktiviserende til å bli belastninger på organismen. Kroppen reagerer med psykofysiologiske og psykosomatiske symptomer. Vi kan utvikle krampaktighet og spenninger og kommer inn i selvforsterkende negative sirkler med økende følelse av å være på etterskudd, ikke få gjort nok og ha det travelt.

Vi er forskjellige når det gjelder å mestre press. Dette skyldes trolig både medfødte og ervervede egenskaper. Noen ser ut til nærmest gratis å ha fått en evne til å tåle påkjenninger, mens andre må arbeide ganske mye med seg selv for å lære stresshåndtering.

3. Prestasjonsangst
Angst i skolen handler ofte om eksamensangst. Et mer innholdsrikt begrep som også omfatter eksamensangsten, er prestasjonsangst. Dette begrepet kan vi anvende på forskjellige situasjoner som vi frykter, både i skolen og utenfor: eksamen, på talerstolen, foran klassen, stille spørsmål til lærer, oppsøke veilederen for å få korreksjon på en oppgave, takke for maten i et selskap, stå på startstreken i idrettskonkurranser, si noe i gruppesituasjoner, delta i diskusjoner etc.

De fleste har opplevd en eller annen form for prestasjonsangst i en eller annen situasjon. Ofte kan det være tilstrekkelig å tenke på en situasjon vi har redsel for, så melder angsten seg. Den kjennes som hjertebank, svetting, skjelving, uro i magen, svimmelhet etc. Vi kan lage angstfantasier om en eksamen som vi kanskje først skal opp til om flere måneder.

Prestasjonsangsten er oftest en redsel for noe som i seg selv ikke er farlig! Eksamensangst er et eksempel på dette. To studenter kan gå side ved side til samme eksamen og likevel oppleve turen på fullstendig forskjellige måter. Student A forestiller seg eksamen som skremmende og farlig. Student B gleder seg.

Det er den individuelle kognitive bearbeidingen som gjør at de opplever eksamen vidt forskjellig. Det er hva de tenker om eksamen, som er avgjørende! Og det vi tenker, bygger i stor grad på det vi har lært og opplevd tidligere i livet.

Et paradoks ved prestasjonsangsten er at desto sterkere vi opplever angsten, jo bedre blir vi til å skjule den! Forklaringen er at angst ofte blir sett på som noe pinlig, skammelig eller flaut. Vi gjør derfor alt for at den ikke skal vises eller røpes, og vi lykkes vanligvis bedre med dette enn vi selv tror.

Angst forbindes ofte med svakhet. Svakhet klinger negativt i prestasjonsmiljøer der det gjelder å prestere, vinne, være sterk, effektiv og helst den aller beste. I universitets- og høgskolemiljøer er det derfor mye angst. Siden angsten forbindes med noe negativt, skjules den bak tilsynelatende selvsikre masker. Dermed vises ikke angsten. Den fornektes og hver enkelt føler at en er alene om å ha angst.

I aksepterende og avspente miljøer er det lite angst og stress. Menneskene der blir åpnere mot hverandre og føler seg tryggere.

Prestasjonsangsten rammer hardest dem som føler at alt står og faller med resultater og prestasjoner. Men heldigvis kan hver enkelt gjøre mye for å redusere angst. Til syvende og sist dreier det seg om å lære å beholde roen og en avspent holdning i situasjoner der vi vanligvis har reagert med frykt eller panikk.

I en avspent og avslappet organisme er det ingen angst. Avslappingsøvelser for å framkalle avspenning og indre ro kan være viktige hjelpemidler mot angst.

Øvelsene kan kombineres med visualisering. Det vil si at vi forestiller oss for vårt indre øye at vi mestrer de fryktede situasjonene samtidig som vi bevarer ro og avspenning i kroppen. Dette er en form for mental trening som de fleste kan lære seg.

Vi kan også eksponere oss eller utsette oss for de situasjonene vi frykter, gjennom å prøve oss fram i det små. For eksempel kan vi ta turer innom eksamenslokalene eller gå fram til tavla i forelesningssalen når det ikke er noen der. På den måten kan vi gradvis venne oss til å mestre situasjoner som vi frykter.

Angst kan bearbeides i selvhjelp-grupper gjennom å få snakke med andre som har de samme problemene. Vi kan oppsøke leger, psykologer og andre fagfolk for å snakke om problemet og få hjelp.

4. Lærerfrykt
Studenter setter ofte store krav til seg selv. De kan forvente mye av andre og føler at andre også stiller store krav. Her er det duket for problemer i studiene. Studenter flest trenger og ønsker kontakt med lærerne og veilederne. Men mange føler at de må ha viktige ting å spørre om for å ta kontakt. Gjelder det veiledning og korreksjon på oppgaver og avhandlinger, tror de at de må ha resultater å vise fram før de kan be om hjelp. Dette fører til at de venter med å ta kontakt i håp om å bli enda bedre forberedt. Slik kan det fortsette med den ene utsettelsen etter den andre.

Velment korreksjon og kritikk, kan mange oppleve som avvisning eller direkte hint om at de ikke holder mål som studenter. De drøyer derfor med å ta kontakt med lærerne. Dermed øker forventningspresset og de havner i en ond sirkel med enda mer angst. Jeg har møtt mange studenter som har overveid å skifte studium eller til og med avslutte studiet, framfor å kontakte lærerne.

Jeg bruker å råde studentene til å gå til læreren når problemene melder seg framfor å vente. Lærerne og veilederne bør på sin side være lett tilgjengelige! De må dessuten være oppmerksomme på at sårbarhet for kritikk og korreksjon kan være godt skjult bak tilsynelatende selvsikre fasader!

Kilde: Studentsamskipnaden i Trondheim (sit.no)