Jeg husker hvordan...

Jeg husker hvordan det var å leve-hvordan jeg kunne sveve-drømme og leende.

Hvor ble du av i alt dette svevende?

En lykkelig tid sammen med han- en narr -et feiltrinn - en drøm- et mareritt- så plutselig alene.

Natten er kort og dagen krevende- er det bare jeg som kan hjelpe meg ut av dette mørkeste ene? Hvem er jeg helt alene?

Anonym

PrintUtskriftsvennlig versjon

Share |

Kommentarer

kjempe flott

browniee95, 23. juli 2010

Kjempe fint dikt!

:D

LionByHeart, 24. mai 2010

Det var veldig fint

Håp men tårer tar over.

skarpionen, 02. desember 2009

Håp er noe som driver oss i gang.
Hva er et håp når du aldri når det.
Man svekkes hver dag av handlinger som skjer.
Hva kan gjøres ved å ta feil.
ett skritt foran, men to skritt bak.
Er livet er reise som pluterslig tar slutt. Er livet en prøve, eller er vi en prøve. Håp og drømmer driver ved oss.
Gi oss moralen og svekk de vonde. Gi mennske glede og håp, Ved å skinne igjennom en ild av håp

Logg inn for å skrive en kommentar til dette diktet

eZ publish™ copyright © 1999-2012 eZ systems as