|
Mylder90
|
skjønner ikke hva jeg skal gjøre, er det noen utvei?
Jeg vet jeg må avslutte forholdet til samboern min..
Men jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å komme meg bort fra han,
jeg vet han ber meg om å flytte når vi krangler, men jeg har en følelse av at jeg kommer uansett til å få problemer, at han kommer til å
finne meg.
Kanskje han gjør det i gjen.. Jeg vet ikke.. Han er bare ond.
Jeg ønsker at jeg aldri hadde møtt han, han er bare tvers igjennom
ond.
Er jeg virkelig verdt så lite?
Så lite at han kan skade meg?
Han har bare gjort det 3 ganger, han slo ikke, men han vrengte armene og bena mine.. Og holdt meg kjempe hardt fast, så jeg ikke kunne røre meg, klemte kjempe hardt inn ved kjeven min.. Dyttet meg så jeg slo meg.. Hadde blåmerker i hvert fall i 2 uker..Klarte nesten ikke å gå
fordi jeg hadde så vondt i det ene benet jeg slo da han dytta meg..
Nå er det en god stund siden da, halvt år kanskje..
Men jeg har aldri vært så redd i hele mitt liv, jeg trodde jeg skulle bli drept.
Jeg tilga han fordi han sa at han fikk black out.. Og han knakk sammen
fordi han var så lei seg..
Men jeg har tydeligvis ikke klart å tilgi han innvendig..
Han tror at han kan gjøre hva han vil med meg, han har 100% kontroll
på meg.
Jeg orker ikke å bli behandlet sånn her lenger.
Ellers må jeg flytte, og det klarer jeg bare ikke!
Jeg har agora fobi og sosial angst liksom.. Hvordan skal jeg klare å flytte ? :'(
|
|
Johnny_81
|
Re: skjønner ikke hva jeg skal gjøre, er det noen utvei?
Du snakker litt om verdi her og det er ikke relevant i dette forhodet. Dere er på forskjellige steder og samboeren din har nok en del ting som han trenger å jobbe med. Situasjonen dere i mellom er såpass nå at det som har skjedd trolig vil skje igjen. Du kan være redd for status quo og kjenner ikke andre ting der ute og derfor blir du heller der du er enn å gjøre noe med det.
Psykiatriske diagnoser kan faktisk være fine "unnskyldninger" til å ikke gjøre noe og det er faktisk en god del som klorer seg fast i dem og sier at de ikke kan gjøre noe fordi det er sånn og sånn. Realiteten er at en legger bånd på seg selv og unnlater å ta handling fordi det kan bli ubehagelig. Ikke fordi det er, men fordi det kan bli.
Hvordan vi fungerer mentalt er ofte komplisert å sette seg inn i men det trenger en heller ikke gjøre alltid. Det en må gjøre er å se om det en driver med til daglig gjør livet lettere, eller verre å leve. Som jeg forstår det her så er den situasjonen du er i med til å gjøre ting verre. En vil da ha to valg. Enten kan mn fortsette å bo der fordi man er engstelig for det man ikke kjenner, eller så kan en ta tak i det og endre situasjonen selv om en er engstelig for det man ikke kjenner. Det er en forskjell som handler om handling. Ikke så mye annet. Det er alltid et valg enten man gjør noe eller unnlater å gjøre noe.
Det er klart det er lett å si slike ting men langt verre å faktisk komme i gang med selve handlingen. Det igjen ligger også i vaner og dersom en ikke har vane for handling vil det være ufattelig langt til dørstokken. En kan dog benytte seg av faktum at en vet hva som faktisk må til.
Det er et skritt i riktig retning og starten på handlingen. En trenger ikke ha alt med en gang her. Skritt to er kanskje å skrive denne posten her inne. Skrittene videre vil bestemme utfallet, men nå kan du kanskje se at du allerede er i gang fordi du har tatt et valg en gang om at du ikke vil ha det slik du har det.
Det kan også dukke opp ting som gjør hverdagen enkel å forholde seg til og det kan igjen føre til skritt i den andre retningen igjen. Da er det viktig å være seg bevisst på hva man vil, fastsette vilkår for de valgene man tar, og følge opp til man når de målene en har satt seg. Ubehagelig vil det være fordi man ikke bare føyer seg etter det som måtte komme, men det skal sies at det gjør så utrolig mye på lengre sikt.
Så..
Utvei tenker du jo på. Og som menneske vil en ofte prøve å finne minste motstands vei. Det er ikke alltid lønsomt men forståelig. En trenger å finne allierte som kan hjelpe til med prosessen for å ta vekk litt av lasten.
Det absolutt viktigste for deg er å sette deg mål om hva du vil og vhor du vil være og så følge opp disse. På veien i den prosessen kan du finne mennesker som vil hjelpe deg, og mennesker som vil motarbeide deg. Valget er ditt alene og dersom du går dypt inn i deg selv så vil du mest sannsynlig vite hva du må gjøre.
|