Pårørende schitzofreni

«

Forrige tema

|

|

Neste tema »

Forfatter	Melding

Optimal9	Pårørende schitzofreni 09. november 2011 23:00:18 Jeg og min mor har overtatt ansvaret for min kusine som mistet sin mor og bror for en stund tilbake. Etter en lang historie, flyttet hun hjem til min mor i august. Siden den tid, har vi lagt merke til endring i adferden hennes, livsholdning etc . Hun forteller blant annet at hun hører stemmer, hun lager historier inni sitt eget hodet som tilsynelatende ikke stemmer,da refererer hun gjerne til at hennes avdøde familiemedlemmer har fortalt henne ting. Listen over hallusinasjoner og vrangforestillinger er lang. Vi har den siste tiden konstantert at dette muligens er Schitzofreni. Selv, vet hun ikke at vi mistenker dette, hun mener jo at hun er klarsynt. Vi er meget bekymret for henne, hun spiser ikke, hun vil ikke sove alene (angst for at noen er etter henne), - hun tørr altså ikke være alene. Det går heller ikke ann å føre en normal samtale, da hun ikke evner å gi noe sammenhengende svar/respons. Hun er rett og slett kommet inn i en psykose. Nå har det gått for langt, og vi ser at vi trenger hjelp, bistand fra helsepersonell. Problemet er at hun ikke ser sin egen adferd, hun hevder hun selv er frisk. Nekter å gå til lege, Psykolog etc. Hva kan vi gjøre, og hvor skal vi hendvende oss? Nå er jeg desverre redd for at sykdommen går lenger og lenger inn på henne, og at hun blir så depresiv at hun vil ende med å ta sitt eget liv. Jeg er frustrert, engstelig og lei av hele opplegget. Håper noen her kan gi meg noen råd, slik at jeg vet hvilken ende jeg skal starte i. På forhånd, tusen takk!

Johnny_81	Re: Pårørende schitzofreni 10. november 2011 01:06:49 Det er jo en hard nøtt dette. Det kan være så mangt en ikke forstår på veien hos et menneske og å begynne å spekulere i diagnoser er vel kanskje ikke heldig. Det kan være noe helt annet som ligger til grunn for den tilstanden du nevner enn det som du tror er tilfelle og det kan føre til at ting bærer veldig galt avsted. Om hun er overbevist om at hun er frisk skulle det kunne gå an å be henne med til lege for å bekrefte dette. En må fortelle sin bekymring så det forstås men det må helst ikke bli en stillingskrig der den ene siden mener det er noe alvorlig galt mens den andre siden ikke gjør det. Da vil tilliten rakne og dere vil ha fler problemer på deres hender som er utfordrende å takle. Hva angår klarsynthet kan sikkert diskuteres og det er vanskelig å gå inn i det tema da det ofte er holdningen til det som bestemmer om det kan være noe eller ikke. Det finnes mye som støtter opp om at det er tilfelle med de av oss som er litt mer sensitive til ting enn andre men hvordan dette fungerer i praksis er såpass komplisert at det lar seg vanskelig forklare eller teste. Dog tror jeg ikke en burde feie det helt vekk siden det også da blir en konflikt hvor begge sider vet noe og begge mener den andre tar feil. Det vil være en fordel om du kan se ting fra hennes perspektiv i lys av de hendelser som ligger i fortiden frem til nåtid. En del av det kan gi forklaringer på hvordan en har havnet her en er i dag. Det er nok en grei ting å komme hit med spørsmål men jeg tenker det vil være bedre å høre litt rundt med profesjonen som faktisk jobber med slike ting også. Få gjerne mer enn én uttalelse ang dette. En kan også snakke med fastlegen i første omgang og se hvor en kan gå videre derfra. Det er nok mange veier en kan velge. Det er som nevnt viktig å spille litt ball med den som er havnet utenfor slik at en ikke stenger døren der for det er for mange katastrofalt nok å oppleve at ens egen virkelighet er blitt snudd opp ned på om en ikke skal få et miljø rundt seg som tror en har blitt spenna gæren også. Det kan føre til at det låses mer inn og at en får "meg mot dem" trigget. Mer informasjon er vel det første skrittet. Når en vet bedre er det lettere å vite hvor en skal gå. Psyken er komplisert og en skal helst ikke trekke forhastede slutninger.

autumn77	Re: Pårørende schitzofreni 10. november 2011 01:29:32 Hei! Jeg er ikke pårørende, men har en venn som er syk. Er kjempevanskelig å stå nær i en sånn situasjon. Man føler seg helt maktesløs og opprådd. Føler virkelig med både dere og henne. Det jeg har gjort er å kontakte min venns fastlege, fortelle hvordan det står til og melde min bekymring. Legen kan sikkert gi informasjon om hva dere skal gjøre videre. Jeg har også ringt psykiatritjenesten i kommunen. Både fastlegen og psykiatritjenesten har mulighet til å komme hjem til dere om hen er for syk til å stille opp selv. Tvangsinnleggelse er aktuelt om situasjonen er alvorlig, da trenger de ikke hennes samtykke for å starte behandling. Min erfaring er at mange innser selv at de behøver hjelp når den verste psykosen slipper taket og derfor fullfører behandlingen på sykehuset (med unntak selvfølgelig). Jeg ville ha oppsøkt hjelp nå med en gang om jeg var dere, psykose er en alvolig tilstand som forverres raskt. Den kan bli utløst av flere ulike ting, bla depresjon og søvnmangel. Om det skulle vise seg å være shcizofreni så er det ekstra viktig å få hjelp hver gang psykosen kommer tilbake/er økende for at ikke de nevrokognitive og sosialkognitive evnene skal svekkes for mye. Håper svaret mitt var litt til hjelp. Lykke til!

Share |

eZ publish™ copyright © 1999-2012 eZ systems as