|
Forfatter
|
Melding
|
| |
|
Stinek87
|
frisk av angst?
Jeg undrer meg over, blir man helt frisk av angst? Eller er dette noe man må leve med resten av livet? Har ikke hørt noen som har sakt at dette har skjedd?
Mitt inntrykk er at dette sjeldent skjer. Når jeg tenker slik mister jeg alt av motivasjon til å jobbe videre. Hva er det som motiverer dere andre med angst til å stå opp å kjempe?
|
| |
|
Liinnj1234
|
Re: frisk av angst?
ser ikke lyst på framtiden jeg nei...tror jeg aldri vil bli frisk/klare forandre tankemønstrene...eller noe..
har lite tro på at jeg noengang vil bli den jeg vil være egentlig.
Ser håpløst ut med alt.. er ganske så lei av å sitte inne husets fire vegger.
Verre har det blitt...for meg er det utholdelig. når det gjelder utdanning..osv.
-ser for meg å være syk 10år til. jeg jobber ikke med det..går bare når det er mørkt..vil flykte..til heimen.
|
| |
|
Johnny_81
|
Re: frisk av angst?
En finner ikke dem som har kommet seg videre på negativt orienterte sider. Hvilket man ofte havner på når en er i en negativ fase selv. Dette vil bare trigge og forsterke angst. I enkelte tilfeller hjelper det nok å føle at en ikke er den eneste i verden som har det på den måten men i helhet så er ikke det så viktig. Alt du kan gå igjennom i livet kan du nesten være sikker på at noen andre har gjort før en.
Så det en trenger å gjøre er å lære seg å leve med angst og ikke la den styre. Det er angst i alle mennesker da det er en grunnleggende følelse. Hvordan vi forholder oss til det er noe vi lærer og ikke noe som bare er sånn. Innlæringen er meget kompleks så det er problematisk å se sammenhengen. Det er heller ikke så utrolig viktig.
Det er helt klart mulig å bekjempe angsten og ta tilbake kontrollen i sitt liv. Det første en må gjøre er å finne ut av hvor en står slik at en vet hva en må jobbe med. Så må det jobbes målrettet og konsekvent i forhold til det. Det krever viljestyrke og motivasjon men umulig er det slettes ikke. Vi mennesker er utrolig late og vil jo gjerne ha alt med en gang. Instant liksom. Mye av samfunnet lærer oss om dette og når en først da strewver litt ekstra vil det være en faktor som atter forsterker det negative og det blir enda mer utfordrende å snu det hele.
Den største problemet er ofte at en glemmer helt den tiden man fungerte bedre og hva en gjorde da. Vanene som man legger seg til dikterer o stor grad hvordan man har det og hvordan en føler seg. Det blir også en erfaringsbit som mangler og det er derfor et "hinder" å skaffe seg denne erfaringen. Motstanden mot forandring er ofte stor da det ligger en viss holdning mot å beholde status quo.
Følger du meg så langt så ser en jo da at ja, det er fullstendig mulig å komme seg igjennom angst. Det kreve verktøy og innsats. En må vite hvor man er og hvor man skal, og hvor en skal finne triggere til det som er positivt og ikke dra seg hen mot det som er negativt.
I tillegg er det ekstremt viktig. Planetarisk viktig. Galaktisk viktig.. Universalt viktig å skynde seg langsomt. Ta ett skritt av gangen og være våken og observant hele veien slik at en følger godt med på egen utvikling. Her skal en sammenligne seg med seg selv, ikke alle andre. Ser man på alle de andre vil en ikke se egen progresjon.
Hvor langt en kommer er helt opp til en selv.
|
| |
|
Stinek87
|
Re: frisk av angst?
Linniij 1234: skjønner faktisk hvordan du har det, og den tankegangen. Den kommer til meg også noen ganger... Er det slik du tenker hele tiden? Eller er det en mørk periode?
Jeg undrer meg over hva som motiverer dere til å kjempe. Jeg vet hvor hardt det er og hvor mye som kreves. Er det familie, venner eller egen vilje styrke? Eller rett å slett at man blir så sint å hevnaktig mot angsten at man reiser seg?
Jeg vet ikke hva som motiverer meg, men den at man blir sint og irritert over angsten styrer livet greier jeg ikke å få. Dette skal visst være naturlig i følge min psykiater.... Kjenner dere noe av den?
|
| |
|
Snowball
|
Re: frisk av angst?
Jeg tror også at det er fullt mulig å bli kvitt all angst. Min motivasjon er det bildet jeg har skapt i hodet mitt. Jeg ser for meg meg selv i framtiden, og jeg ser en lykkelig person som har stor omgangskrets, som er utrolig hyggelig og selvbevisst, som er en god venn, som blir lett kjent med andre osv.
Det er håper som bærer meg. Jeg ser dette bildet tydelig foran meg, samtidig som jeg bærer et bildet av den personen jeg var 4 år tilbake. På den tiden ønsket jeg å dø. Jeg bærer et tredje bildet, og det er bildet av den personen jeg er i dag.
Jeg sammenligner disse bildene og ser hvilken framgang jeg har hatt, hvor langt jeg har kommet. Jeg ser at jeg er på vei. Jeg har tilbakefall nå og da.. Men håpet om å realisere bildet mitt er min motivasjon. Der finner jeg min styrke.
Jeg tror motivasjon varierer fra person til person.. Men jeg håper du finner din motivasjon også. For bestemmer man seg for å gi opp, vil man aldri finne ut om man kunne ha blitt kvitt angsten dersom man prøvde.
|
| |
|
Liinnj1234
|
Re: frisk av angst?
Vel det er blitt en del av livet. Man bare lever med det..
Jeg har ikke gjort noe får å gått ut å øvd* meg..for å si det slik. Eller prøvd å tatt tak idet. Føler det som en plikt og sånt.
Har heller lagt meg ned og ikke gjort noe stort sett. Men ifjor kunne ikke bo der jeg var, var så vondt å leve, hvert min hver dag..og holde ut. Men det var jo en annen sak.
Har heller bare latt det flyte med..og latt angsten/tankene styre meg.
mer eller mindre bare lever med det angsten hver dag.. (
vil jo ikke ha det slik egentlig ihele tatt..var ikke sånn liv jeg trodde skulle bli, eller ende opp. Vil jo såklart ikke ha det sånn.
|
| |
|
balder11
|
Re: frisk av angst?
Hei. Eg har hatt sosial angst / panikkangst i mange år. Eg er no mykje bedre. Enig med snowball at det er viktig å ha håpet om å bli bedre. Gi ikkje opp! Ein dag vil det bli bedre. Om du er født i 87 har du heile livet foran dag. Ta det steg for steg. Bruk hjelpeapparatet, venner og familie. Alt hjelper. Det koster krefter å jobbe med seg sjølv, men det har du igjen for på sikt. Eg har ingen venner som sliter med angst, men vennene mine kjenner til problemet mitt. Det er godt å vite. Da føler eg meg trygg. Dei aksepterer meg for den eg er. Det er viktig med støtte fra andre for å bli bedre. Eg har valgt å ikkje snakke så mykje om angsten min med vennene mine, det bruker eg hjelpeapparatet til. Dette for ikkje å slite ut vennene mine. Det er nok at dei veit om problemene mine syns eg. Alle må finne sin måte for å bli bedre. Eg har også hatt utbytte av å lese bøker om angst og depresjon og kognitiv terapi. Sjølvsagt ikkje det mest interessanne lesestoffet, men det hjelper. Stoffet blir ein del av deg til slutt. Di meir ein lærer di meir nyttig er det. Eg håper du klarer å finne motivasjon til å kjempe mot angsten. Tenk på historier om andre som er blitt bedre. Det kan skje deg og. Det er ein herleg følelse når det skjer. Ønsker deg alt godt
|