Nå kommer tankene.

Igjen.

Vært vekk en stund. De kommer alltid tilbake.

Vil ikke ha dem. Dra bort fra meg.

La meg være i fred.

Arr. Som aldri går bort.

Kommer til å lage nye.

Føler det på meg. Tankene bestemmer.

Jeg vil ikke. Men jeg vil. Kjenne smerten, og glemme litt.

Nå jeg gjør som tankene vil, blir følelsene borte.

Jeg får ro. Skyldfølelsen forsvinner, jeg forsvinner…men skammen kommer litt etter litt.

Vær så snill å ta vekk arrene mine, så ingen ser…

Hvor patetisk jeg er.

Verre nå.

Vil bort. Fra alt sammen.

Fra meg selv.

Helt tom. Vil kjenne noe.

Hva som helst.

Ser blodet strømme.

Føler jeg noe nå?

Jeg går.

I speilet ser jeg blodet på håndleddet.

Kjenner en intens smerte.

Deilig.

Smerten blir borte.

Blodet har tørket.

Jeg er tom.

Igjen.


Share |

Kommentarer

.

Tusen takk !
Ja dessverre så har noen det sånn, men det finnes vel hjelp en plass der ute ... :)

Bra!

Dette bvar bra skrevet!

Jeg kjente meg veldig igjen i dette diktet du har skrevet. Off, ikke bra.. Men noen har det jo bare sånn inkl. meg da... Jeg er selvskader selv og sliter med å prøve å slutte..

Logg inn for å skrive en kommentar til dette diktet

eZ publish™ copyright © 1999-2012 eZ systems as