Smerte...
1000 år
Her er et dikt eller rettere sagt en sangtekst som er skrevet av Odd Børretzsen.Den synes jeg beskriver godt hvordan det kan være å være menneske noen ganger.
Jeg er i en situasjon i livet nå der dette diktet beskriver mye av min tilværelse nå om dagen.
Forgiveness
Take care of each other,
or not,
we all have a problem,
and need help to move on,,
we all have problem,
that no one fully understands,,,
but we need help anyway,,
to be able to move on,,,
you need me,
i need you,,,
you just understand it yet,
i need you,,,
i do not want you to hate me,
of hatred makes me weak,
weak enough,
to take my own life,
hat makes me weak.
Now try to understand it,,,
i do not want you to bear the hatred of me,
i ask for foriveness,
no enmity or hatred,,,
but an opportunity,
an oppurtunity,
i ask for forgiveness,,but i still want to die...........
Av: Hanne M.
Mørke dråper
Mørke dråper Ensom, men ønsket. Mørkt, men lyst. Ønsket, men ensom. Lyst, men mørkt. Den kvelden var akkurat sånn.
The scar
One tear from you,
make thousand from me.
Your presence,make me smile like a sun.
One tear from me,
make nothing for no-one.
My presence,make no shunsine.
The sharply friend,
help me to forget the pain.
My sharply friend,help me to go to hell.
It's there,
hidden for everyone.
It's fantastic good.
What it is?
It isThe scar.
Alt jeg vil er å være meg, alene
Jeg kan føle deg,
men ingen andre føler deg
Jeg kan lukte deg,
men vet ikke hva
Jeg kan se dine skygger
ditt ansiktmen ikke resten
Jeg er ikke alene
Føler meg ikke alene
ikke ensom
eller
UtryggDu er med meg inn i mørket
Jeg ser en, to og tre
De andre ser ingen
Jeg går aldri alene
Det er trygt
Skummelt og
rart
Det har farger som svart,
rødt og hvittDet er det jeg ser
Jeg vil være meg
Meg alene
Ingen andre enn meg
Men det vil ikke slippe,
lar meg aldri være alene
Føles som det straffer,
strengt og hardt
Det blir fort mørkt, men jeg er ikke alene
Alt jeg vil er å være meg alene
Den snille og beskjedne
Fri og singel
Håpet forsvinnerMen natta er trygg
Takk..
Du har alltid sett ned på meg.
Alltid sagt stygge ting til meg.Alltid tråkket meg ned..
Nå kommer tankene.
Igjen.
Vært vekk en stund. De kommer alltid tilbake.
Vil ikke ha dem. Dra bort fra meg.
La meg være i fred.
Savn i skule ferie
En tåre renner ner på mitt kinn
det var bare Ellen eg ville sleppa inn!
Julå var svært vanskelig
men engelen eg hadde med mi seng,
det var Ellen så hang så fint å vaka øve natten min.
Vente tidå er lange på en venn
men når hu endelig komme då ska eg ha en klem.
Eg blei sinte å tårene kom
då brukte Ellen si varma hånd.
Då trilde tårene ner på mitt kinn
det var bare Ellen eg ville sleppa inn.
Ellen var den beste
men eg ville ikkje feste.
Mor å far ville eg sko drikka
men eg ville bare stikka!
Drikkepresset det var stort
men eg stritta hardt i mot.
En dag vil dei kanskje forstå
når dei til kyrkjå må gå.
Mor å far var domme
å eg gjømte meg på rommet.
I redsel og skrekke eg gjekk,
med min kniv i min sekk.
Skulen gjorde alt for å ødelegga
å eg blei aldri øvevelda!
Tanke på tanke, kutt på kutt
nei nå må dette snart ta slutt.
Eg ønske meg Ellen, Åshild å Anne Marie bare som min familie!
New article
Jeg var ung og hadde hele livet for mine føtter,men så tok følelsene mine til en gutthelt overhånd og det ble min skjebne.
Melding:
Jeg sliter.......... Du sier........ Pass på deg selv.......... Du snur deg...... Du sier hu er håpløs gitt.
EN LITEN JENTE
Jeg møtte en gang en liten jente, hun gråt og hun gråt av lengsel og smerte.
Det hvileløse dyret. Et dikt om tvang
Et hvileløst dyr i fangenskap vandrer hvileløst rundt og kjenner på hat.
Ikke så rart at alt det har klart er å innstille instinktet på faenskap.
Ikke mat! Står det forklart med store bokstaver, kort fortalt er det en slik attraksjon som bringer glede til voksne og unger.Ganske brutalt men allikevel sant.
Og alle ville delta i krigen for å vinne, men det var ingen som visste, at det var ingen som vant.
Og dyret i buret kjente hjertene som brant, etter å føle en kjærlighet som engang forsvant.
Tårene rant nedover kinnet, dyret i buret hadde frihet i minnet, men en dag i nær framtid skal alle forsvinne,og frem til den dagen skal vi famle vi blinde.
Dyret brølte i sinne på sin gud og sin gudinne og ba så om at verden ble til en kjærlighet på pinne.
Om bønnen ble besvart er en annen historie.
Men de som søker de skal finne og de som tror de skal se. Og det hvileløse dyret i buret kunne ikke annet enn å le.
Fra bagatell til HELVETE
vi ville bare prøve noe nytt..
uten å høre på alle advarsler..
vi kunne stoppe når vi ville... trodde vi..
Ingen av oss viste...
at det virkelig var så farlig...
det var jo bare litt.. til å få opp stemningen...
Men da vi mistet kontrollen helt..
så vi hvor farlig det egentlig var...
Gjennom smertene...
Gjennom abstinensene.. Gjennom tapet av kjærester og venner...
Det vi trodde bare var en liten bagatell.. utviklet seg til et levende HELVETE..
De få av oss...
som forsatt er i live i dag....
Er ikke bedre stilt...
enn alle dem vi har mistet i løpet av årene...
Vi lever forsatt i et HELVETE...
Alt vi ønsker...
er å få kunne følge etter .. våre venner og kjærester...
Ingen er så god ... som du da..
Du er ung..
men allikevel gammel,,
Du er vakker.. men ikke av den ytre skjønnhet...
Du har en vond fortid...
men kjemper for en bedre framtid..
Du skriker i mørket av redsel og skam.. men ingen hører dine tause skrik i natten...
Når natta kommer...
og noen skriker av angst og smerte...
er du der...
som en engel send fra gud,,,
du er som en engel .. som bringer fred,, bringer fred til en sjel som skjelver av frykt ..
Ingen er så god som du...
når motet svikter.. og håpløsheten kommer snikende...
Ingen er så god som du...
når venner snur ryggen til... og redselen styrer....
Ingen er så god som DU da...
Morgen gry...
Det begynner å lysne ute..
Alt er helt stille...
Endelig kan jeg prøve å slappe av.. muskelene verker...
Nattens frykt og smerter...
begynner endelig å slippe taket...
Pannen er våt av svette... og kinnene er våte av tårer...
Morgen gry...
søvnen kommer snikende...
Endelig kan jeg lukke øynene..
og sove et par timer... Uten å være redd..
Men jeg vet ...
at alt starter om igjen... når kvelden og natta kommer...
Skulle ønske at ,,,
morgen gry... kunne vare evig...
Stein ansikt..
Et hardbarket ansikt,,
Ingen følelser vises..
Hun virker så kald... så avvisende...
Hun gjemmer seg bort.. ingen får se henne gråte,,,
Stein ansikt...
med varme blå øyne...
Med barne øyne.. som viser frykt og savn..
Hun holder på en hemmelighet... som kunne skremme en hver av dem...
Stein ansikt..
ung....
men allikevel gammel...
Hun har glemt.. hvordan glede føles...
Du kan ikke forstå!
Du kan ikke forstå hvordan jeg har det
Du kan ikke forstå hva jeg tenker på
Du kan ikke se at jeg ikke har det bra
Jeg prøver å forklare men det er umulig
Du må være meg for å forstå det, for å føle det jeg føler. Du hadde ikke overlevd å være meg!
Minne for alltid
noen har det vondt
noen har det bra
alle har noe inni seg, dei ikke kommer fra
et minne som vil brenne, ett minne som vil svi
og minne deg på den vonde tid
minne vill brenne, minne vil svi
inni ditt hjerte i evig tid.
noen kan kjenne,
andre gjør ikke det,
men alle har litt vondt tenkt litt på det!
bare et dikt...
Snøfnugg
Snøfnugg faller nedover mine kinn
jeg forsvinner langsomt i min egen verden
mens jeg tenner en røyk
suges livet ut av meg
Se meg, hør meg
se min smerte
som begraver meg levende
Se meg
Den mørke elegante vinteren er her
Snøfnugg faller fortsatt på mine kinn
snøen så ren og uskyldig
jeg er fortapt i min egen verden
så mange tårer som vil ut
de kommer ikke
de vil skrike ut
jeg teiper dem
Se meg, hør meg
se min smerte som som begraver meg
En sjel uten ro
Skrikene i min sjel er for høye, mørket så kvelende kaldt.
Jeg knuger smerten inni meg, men jeg klarer snart ikker mer.
Jeg kutter blodige risp om hjelp, en straff for tårer jeg aldri har felt.
Jeg sovner hver en kveld med en bønn om aldrig mer morgen.
Jeg ser solen på himmelen, men for meg er den død.
Jeg hører fuglekvittringen, men for meg er den åtseleterenes brøl.
Dagene virker så altfor lange, så tomme med bleke ord.
Og kvelden atter kommer, men jeg finner ikke ro.
For dagene er fulle av kamp og rop om blod.
Er det da rart at jeg ber om min død mon tro?
tristhet...
Et liv i mørke.... Et liv i stillhet....... Et liv i tristhet........ Et liv uten mening!....
Smerte
Jeg bærer smerte og sorg bak en maske - kommer jeg til et gatekryss i dette liv, et sted hvor alt stemmer, kaster jeg min maske, lar alt flomme ut.
- men jeg finner ei dette gatekryss og går bare videre og videre bærer min sorg og smerte bak en maske av slik utrolig styrke.
Incest
Borte, langt inni meg er bilder grusomme bilder livredd, for smerten redselen, minnene bringer frem.
Smerte, forvirring frykt for å huske overgrepene på ei lita jente alene i helvete med han.
Husker du meg?
Husker du meg? Den lille jenta som lekte og lo. Nå er jeg stor, og jeg ler ikke mer.
Jeg pleide å lage mye lyd. Du kunne alltid høre meg lenge før du så meg. Det var umulig å ikke legge merke til meg.
Nå er jeg stille. Jeg sier ikke stort. Ingen ser meg, og ingen bryr seg. Husker du meg?
Det var alltid så lett å se hva jeg følte. Du kunne alltid se det på meg hvis jeg var trist. Da kom du og trøstet meg.
Nå har jeg blitt flink til å skjule hva jeg føler. Ingen kan se det når jeg har det vondt.
Jeg pleide å si ifra hvis jeg trengte hjelp. Nå er det ingen som vet at jeg sliter. Husker du meg?
Jeg pleide å gråte når jeg slo meg, men var like glad etterpå. Nå skader jeg meg med vilje, men jeg klarer ikke å gråte.
Før skjønte alle alltid hva jeg mente. Nå er det ingen som forstår.
Før skrek jeg når jeg var sint, lo når jeg var glad, gråt når jeg var lei meg og pratet når jeg hadde noe å si.
Nå skriker jeg høyt inni meg, men det er ingen som hører.
Jeg prøver å si noe, men det kommer ingen lyd.
Jeg savner gode gamle dager. Vil jeg noen gang bli glad igjen?
Ensomhet
Kjære min venn Er du min venn? Hva er en venn for deg?
Ville du trøstet meg hvis jeg var trist og lei? Ville du forstått hvis jeg ville gå min vei?
Ville du da tatt meg igjen og tatt meg inn i varmen? Ville du gjort alt dette for meg?
Hvis du gjør det, hvorfor er jeg da alltid alene?
Kjære min venn Jeg er så lei at du aldri er min venn Jeg er så lei at du aldri er en venn for meg
Jeg trur du aldri forstår når jeg er trist og lei Jeg trur du fortsatt ville gått din vei
Latt meg sitte igjen å fryse i hjel Jeg trur du aldri ville gjort noe av dette for meg
Fordi det er alltid jeg som bryr meg om deg Jeg trur du ville grått da jeg var borte
Fordi du ikke hadde hatt noen venn å bruke Du ville glemt meg fort
Siden du hadde andre venner som ikke hadde vonde minner de ikke kunne glemme
Du trodde de var gode, men innså for seint at jeg var en venn du helst ville beholde
Jeg vil heller leve alene enn å bli glemt og brukt av deg min kjære venn
Jeg trur du heller ville glemme meg, aldri blitt kjent med meg men jeg var så altfor lett å lure og bruke
Så kjære min venn som fortalt over Håper jeg du skjønner hvor lite glad jeg skjønte du var i meg
Hvor mye du også var med på å ødelegge livet mitt. Hvor mange venner trur du jeg hadde?
Ingen venner, kun en stille ensomhet alene
Som mange andre mennesker i dette vonde, såre livet vi lever i har.
Du vil aldri skjønne eller føle hvordan det var å føle at man konstant var ensom og alene.
Mørke senker seg over meg…
Mørke senker seg over meg,
Som lyn fra klar himmel.
Hva har jeg gjort som fortjener et slikt hellvete?
Er det noe jeg skal straffes for? Betyr ikke livet mitt mer enn dette?
Vil skrike ut, men det kommer ingen lyd.
Tonn på tonn med stein legger seg over brystet mitt…
Er dette slutten? Er det slik livet mitt skal ende? Hvorfor skjer dette meg? Hva kan jeg gjøre for å komme meg ut av det?
Ene dagen er alt lyst,
Den neste raser verden sammen.
Mørke senker seg, og alt blir trist…
Jeg vil ikke mer.. orker ikke mer…
Nok er vel nok?
Eller?
Kan jeg holde ut litt til?
Om der er litt lys i tunnelen, ja da blir vel alt bra? Ååååå, jeg blir så fortvila… dette er jo ikke meg!!
En gang fantes det ei jente med smil og latter.
Nå er hun borte.
Mørke har senka seg.
Mørke har tatt over livet mitt.
Hvordan skal dette ende? Alt er vondt. Så ufattelig vondt…
Noen har knust...
Noen har knust hjerte ditt, tatt smilet ditt.
Alt du sitter igjen med er brutte løfter, knuste drømmer og et håp om at alt skal bli som før.
Du vet ikke lenger hvem du selv er, du vet bare at du ikke er den du var før.
Du kunne gitt hva som helst for å være lykkelig igjen, smile igjen. Men du har mistet en del av deg selv, en del du sikkert kommer til å bruke lang tid på å finne igjen...
Smerte
Jeg smiler.
Jeg ler.
Jeg gråter når ingen ser.
Jeg gjemmer meg når jeg gråter.
Jeg kan fake et smil på mange måter.
Jeg har ingen jeg kan snakke med.
Jeg har ingen jeg kan røre ved.
Jeg vil ikke leve mer. Jeg dreper meg selv når ingen ser
Crossing Point
I try to speak, but my voice don’t quite sounds as mine.
I try to stay cool, but I always fall back to who I am.
The darkness in my heart must be warm, because I keep attracting people whenever I’m down.
My path is running cold, there is no track of where I’m going.
Would you follow my lead if you knew?
Disoriented and scared to do wrong, scared that the opportunities are long gone.
What if I choose the wrong one? If you knew I’m blind, would you still follow my lead?
~Minne~
Eg hadde et minne som eg ville ha.
Men etter noen år ble det brutt
Eg fikk et minne som eg ikkje ville ha
det minne var ikkje bra, eg vi ha det minne meg det minne ble det å det blir aldri borte koffer kan eg aldri glemme det minne?
koffer...
Stillhet
Stillhet.
Som en stille stemme hvisker.
Kanskje det ikke vil være det samme i morgen.
For i morgen kan vi lære noe nytt.
Du er en typisk morder.
Så skyt meg ned igjen.
Det vil ikke gjøre noe vondt,
Når jeg drepes av en venn.
Stillhet.
Som en stille stemme hvisker.
Dette er alt vi trenger i livet.
Dype tanker og lyden av hastighet.
En voldelig stemme hvisker.
Denne gangen er det ekte.
Vær snill å bli her,
Jeg har planene klare.
Vi skal dra vekk.
Stillhet.
Hvorfor vil du ikke høre.
Kanskje det bare er meg.
Men noen ganger kan det umulig være meg.
En voldelig stemme hvisker.
Kanskje den ikke vil høre denne gangen.
Mulig den bare lyver, hva vet vi?
De stille skrikene
Jeg mistet noe verdifullt den gangen. Du tok fra meg verdighet og trygghet!
Jeg husker ennå ikke alt du gjorde, men kroppen min vet..
Litt og litt kommer det tilbake, og følelsen av redselen stiger
Husker du hva du gjorde, eller er det glemt?
Klarer du å se for deg den lille jenta med de tenkende øynene..?
Uten ett ord var hun der, til glede for dere. Ansiktet ditt er for alltid brent fast…
Med en visshet om hva du står for og hva du har tatt..
De stille ordene i øynene skriker om hjelp, men ingen vil se.
Den lille jenta med de tenkende øynene sitter der Langsomt ser hun opp på deg med skuffelse i blikket
Det var ingen som så hva du gjorde! Ingen som så de stille skrikene i øynene hennes om hjelp.
Beklager mine tanker...
Beklager mine tanker, beklager mine ord
beklager mine følelser beklager at jeg er på denne jord
beklager mine stille stunder, beklager min rastløshet
beklager mine feil beklager alt jeg ikke vet
beklager mine krav beklager min søken etter ly
beklager min kjærlighet beklager at jeg er til bry
beklager mine ønsker beklager alt jeg gjør
beklager at jeg puster beklager at jeg dør
Hope? Happiness? Freedom? Love?
Hope tortured me, Happiness let me down,
freedom locked me up and love killed me.
Now I am stuck here, forever in the middle of nowhere,
with nothing but lost memories, a dead soul and a dying body.
So I ask you then... What’s left of me?
Det er et rop i mitt indre:
Slipp gråten fri!
Redselen hamrer,
hva vil det si?
En stemme hvisker:
du mister deg selv...
Vil lyset bli borte?
Vil det bli den siste kveld?
Bare ett kutt,
en liten ripe av en kniv...
Bare ett kutt,
kanskje et liv.
Få bort pinen
som bor der inne.
Slik at smerten
blir borte fra minnet.
Jeg skulle ønske dere kunne føle
fjorten tusen kniver i hjertet.
Jeg skulle ønske dere kunne se
De aller dypeste sårene i sjelen
Jeg skulle ønske dere kunne kjenne,
alle slagene jeg har fått i magen.
Jeg skulle ønske dere kunne forstå,
jeg er like mye verdt..
