Dette var et rørende dikt. Begynner nesten å gråte når jeg tenker på det.
Skader meg selv jeg også, og det værste av alt er at både moren og faren min vet det. Selv søskene mine vet det! Moren min har sett meg bevisstløs i sengen med blod over hele meg. Hun trodde jeg var død. Jeg tenker ikke så mye på følelsene hun hadde.
Men når jeg tenker på det nå, så var det sikkert en helt syk og uvirkelig opplevelse. Hun klarer ikke prate med meg om det, hun bare vet det på en måte. Vi vet begge hva som har skjedd og prøver å legge det bak oss, men er ikke lett. Hun har sikkert mange tanker om hvorfor jeg gjør dette. Men klarer ikke prate med henne desverre, det blir for mye..
Vil bare støtte deg, og si at det er viktig å bare la det være slik det er. Hvis du prøver å stoppe sønnen din med det han driver med, så gjør du noie galt.. Kanskje ikke, men han vil mest sannsynlig bli sur på deg.. Prøv og heller prat om det, hvis dere begge klarer det da. Lykke til videre i livet! :)
Takk, for et tankevekkende dikt!
Les gjerne også mitt dikt: Finne trøsten..
Det øverste diktet er det riktige, men klarte ikke slette det andre ;)
Fint dikt!
redd jente, 30. desember 2010
Ditta diktet rørte meg skikkeleg. Eg og driver med det, men eg forstår ikkje ka det gjer med dei som er glad i meg, men no har eg forstått det etter eg leste dikte ditt.
Eg håper det går bra med sønnen din og deg.
Ingen vet
Rosemary20, 01. august 2010
Dette diktet var sterkt for meg å lese, jeg har selv skadet meg selv, men tror ikke min mor oppdaget det, jeg tror ikke noen oppdaget det.. Tanken på at min mor skal ha det vont fordi jeg har det vont er en smertefull tanke. Men jeg vet selv at det er ikke mye foreldre kan gjøre, bortsett fra å stille opp, være der og lytte.. Livet er hardt, og å skade seg selv virket som et godt allternativ når døden er det andre.. nå vet jeg bedre..
jeg sender med dette, i håp om at det blir enklere å forstå..
Jeg famler meg rundt
i ruinene av mitt liv.
det er mørkt, helt stille,
jeg er redd.
Jeg strekker fram hendene,
ser på dem, de blør.
Det er da jeg forstår.
De blør fordi jeg kjemper så hardt..
Håper alt ordner seg for dere :)
Til deg mor
ArneBelinda, 25. mars 2010
Jeg kan forstå din smerte, jeg ser dine ord, sterke ord.
Jeg ønsker deg og din sønn lykke til.
Sannhetens ord
harmolina, 12. februar 2010
Dette var sterkt å lese.
Har sjølv opplevdt korleis d er.
Våre barn er d kjæraste vi har.
Nydelig dikt
Spjatt90, 26. august 2009
Jeg likte diktet ditt veldig gått.. kan ikke tenke meg hvordan det må være for foreldrene å vite at barnet deres skader seg selv.. det må være forferdelig å oppdage.. min mor fannt det aldrig ut, like greit.. håper ting blir bedre for dere..
Vakkert
female flower, 13. mai 2009
Utrolig nydelig skrevet! Meningsfylt!
Ønsker deg og ditt barn lykke til!
Til deg kjære mamma...
mamma L56, 13. april 2009
Å ha et barn som lider, som er "utenfor".. det er som et åpent sår som aldri leges....
MIn sønn sliter også, men på en annen måte. Skulle gjerne tatt byrdene av hans skuldre og se at han lykkes og blir glad...
Alle gode tanker og klem til deg og din sønn
fra "også en mamma"
Jeg gjenkjenner smerten...
mamma L56, 13. april 2009
Dette var ord som grep meg. Har også en sønn som sliter, om enn på en annen måte...
Men mitt hjerte blør stadig for ham.... Lager sår som stadig rippes opp....
Gode tanker til deg og til din sønn.
Klem fra en ukjent medfølende...
Logg inn for å skrive en kommentar til dette diktet
Vakkert dikt!
lysjente95, 04. februar 2011