Livsknuter
Sug
Jeg er den alltid sultne.
Jeg er den hvileløst lengtende.
Jeg er lik ilden som spiser og spiser .
Hos meg finnes katarakter og underjordiske grotter og svære dyp som kun kan fylles med kjærlighet Noen ganger er jeg redd for å trø på jorden
Mon den vil briste og jeg falle ned
i dypene ?
TIL GLEDEN
Hvor ble det av deg Du ble borte gav opp og forlot meg
Jeg håper du ble funnet av noen som vet å sette pris på deg
Som forsiktig kan holde deg i varme hender og takke for at du er til
Kan du tilgi meg Jeg forsømte deg
Om du kommer tilbake vil jeg Selv på de mørkeste dagene sette av tid til deg Der vi kan varme hverandre
Sett meg fri
Sett meg fri
La meg fly
Gi meg vinger
og min frihet
Glem meg
og la meg
glemme
Stille tårer...
Stille tårer triller, inn i mørket, lyset slukker.
Drøm og håp synker stille henn. Ned i jordens mørke.
Stumme skrik i livets rike. Sliter kroppens kraft og vilje.
Vugges sakte inn i søvn, vekk fra jordens rike.
Ettertenksomheten!
Den er som poteten.
Skapt av profeten!
Kan brukes til alt! Både når det er varmt og kaldt!
Noen ganger bringer den sorg.
Da hjelper det lite å¨bo i en borg!
Men trøsten er like rundt hjørnet! Å godt er det, ellers ville mange ha tørnet!
Andre ganger bringer den glede!
Da slipper all vrede!
Man smiler, ler og gråter! Det er som en får svar på alle gåter!
Venn eller ikke, hva er i uten?
Tom og gjennomsiktig, akkurat som glassruten!
Den er vår læremester, på ondt og godt! I mot og medgang følger den oss, er det ikke flott?
Til vår siste dag er den der!
Like ved vår side, ja så nær!
Neste gang vi minnes noe trist, eller kjedelig. Er den der; Ettertenksomheten, og gir oss noe fredelig!
Hodet over vannet
Elva startet som en stille bekk Rant rolig Uten krumspring
Langsomt Uten at noen merket det, ble den sakte men sikkert sterkere
Plutselig virvlet vannet friskt Men det var ikke verre enn at det ble mestret med litt ekstra innsats
Hva skjedde med den stille bekken?
Elva bruser kaster meg hit og dit Jeg kaver Svelger vann Men klarer fortsatt å holde hodet over vann
Usikkerheten gnager vil understrømmene fortsette nedover elva?
Vil understrømmene klare å dra meg under før stemmen på land klarer å lose meg trygt i havn
slik at jeg igjen kan bli tørr, varm og trygg?
Hvor lenge vil jeg klare å holde hodet over vannet?
Å knuse stein med ord
Eg trudde eg kunne klare Å bevise at EG og kan Men den lille gnisten eg hadde Den sloknet heilt og forsvann
Folk klarer det mest utrulege Å knuse stein med ord Men eg klarer ikkje å glemme Den snøen som falt i fjor
Og plutselig så bryr de seg Og later som om de forstår Og prøver å bre teppet over Det som ble sagt i går
Men såret gror nok aldri igjen ihvertfall innmari seint For det som sårer er så vondt skjønt du sa det var godt meint
Den stressende verden!
vi skal rekke alt og være supermennesker
hvorfor ikke slakke litt på programmet
barn og unge som skal være med på alt
hvorfor ikke ta en fridag i sammen kjenne roen istedenfor å stresse hit og dit
vi skal være a4 mennesker
alle skal være med på noe hvis ikke får du høre: er ikke barna dine med på noe?
hvorfor skal vi være som alle andre?
man må tørre å være litt annerledes
hvis man ikke stopper litt opp nå får vi en verden av utbrente folk
inn i barnehagen fra du er baby og et evig jag hit og dit de kommende årene
det er ikke noe rart at vi får en verden med
tapere og deprimerte folk når ingen er der for de
vi må innrømme at vi lever i et farlig stressende miljø
stopp litt opp i hverdagen kjenn på
hvordan du har det vi kan ikke være supermennesker
fordi vi er bare mennesker
av naturen
og naturen er ikke stressende
det nye stressende og deprimerte miljø er menneske skapt
hvis vi ikke stopper nå vil vi få et
samfunn som er utbrente og sykmeldte hele gjengen
vi er ikke supermennesker og kommer aldri til å bli det
prøv og stopp litt opp i morgen
og kjenn hva du føler
hvor mye vil du betale for å leve i den stressende verdenen?
ta vare på småglimta i hverdagen de er gull vært, min venn
Bare en dag til
Tenker på det hver dag
på alle måter en kan gjøre det på
Det gjør vondt for jeg vil jo egentlig ikke gjøre det
Tenk å få tatt noe
blandet med noe mer
kanskje bare fått sovne inn men jeg vil jo egentlig ikke gjøre det
Tenk å få slippe tanker
som gjør hverdagen umulig å takle
Prøver fortvilt å tenke positivt for jeg vil jo egentlig ikke gjøre det
Tenk å få slippe å streve
for et normalt liv Det ville vært deilig
Men hvordan ville leve
når alt inne i en er kaos
når fortvilelsen tar overhånd
når den eneste gode tanken er å gjøre slutt på alt?
Håper den dagen aldri kommer For jeg vil jo egentlig ikke gjøre det
Bare en dag til...
Invisible
Invisible Nobody can see me When I close my eyes Cower my face With a gorgeous smile Nobody can Know me 'cause My door is always Closed
Stillheten
Tenk at vi skulle oppleve å savne den
Som en beskjeden, og mild venn
Før var den utenkelig og skremmende Nå drømmer mann om den, som en vennlig fremmende
Som barn var stillheten uutholdelig
I ungdomstiden var den nesten voldelig
I voksen alder ble den uerstattelig Med tinitus er den ufattelig
I rock,n roll er den en skrekk
som å stikke hue inn i en sekk
Den er en velsignelse for de slitne Et mareritt for de vitne
I vår tid skal det på død og liv, være alltid noe som skjer
Larmen har blitt vårt skjold mot det som ikke finnes mer
Ser ut i løse lufta, hører bare det vi vil høre Det er ikke noe rart at det meste har blitt ei røre
Leter etter grunner til å leve
Ender fort opp i mot det umulige å strebe
Ingen kan forklare det, mange ikke tro det Hvorfor vi på denne underlige klode
Lengter etter noe vi ikke vet hva er
Er som om vinteren, og lete etter bær
Vårt eneste valg er å gjøre så godt vi kan For å oppnå vårt udefinerte drømmeland
Når vi en gang skal forlate denne verden
Vil det være godt å vite at vi var med på ferden
At vi en gang dør, som vi levde Utnyttet hvert sekund, å ikke bare svevde
"ME"
Me – I keep my mask right with me Everywhere I go, In case I need to wear it, So ME doesn’t show.
I’m so afraid to show you ME, Afraid of what you’ll do. You might laugh at me and say mean things, Or I might loose you…
I’d like to take my mask off To let you look at ME. I want you to try and understand, And please, love what you see.
So, if you’ll be patient and close your eyes, I’ll pull it off so slow. Please understand how much it hurts, To let the REAL ME show.
Now my mask is taken off. I feel naked, bare, so cold… If you still love all that you see, You’re my friend, pure as gold.
I want to save my mask, And hold it in my hand. I need to keep it handy in case Someone doesn’t understand.
Please protect me, my new friend. And thank you for loving ME true.
But please let me keep my mask with me, Until I love ME too.
Å, om eg hadde
Å, om eg hadde
ei snor til å halde
då kunne eg sleppa meg
våga å falle
Å, om eg hadde
vengjer å fly med
då kunne eg sveva
og lett kunne lande
Å, om eg hadde
evna å dykkja
til djupaste djup
utan å drukna
Å, om eg var
den eg ønskjer å vera
akk om eg gjorde
alt eg ønskjer å gjera!
Men, kva om eg er
berre slik det er meint
utan ei snor eller vengjer,
utan å pusta under vatn!
Gje meg plass, gje meg rom
slik er eg, berre meg!
godta, og sjå at eg er den eg er!
JEG OG MEG
Evige brede. Evige lange, og en evighet høy. Vegger av tanker bygget av meg.
Jeg er lei nå, det er nok nå. Jeg vil ut nå, sa jeg til meg.
Dere farer uvitende og bekymringløst forbi. Usynlige for dere, men et fengsel for meg.
Jeg roper på hjelp. Kjære dere, se nå min vei! Jeg har fanget meg. Jeg er ikke deg. Du er ikke meg.
Vi er ikke ett du og jeg! Slipp meg ut, slipp meg fri. Jeg befaler deg! Du fanget meg!, ropte jeg til deg.
Du fanget meg når jeg så en annen vei! Tøv, svarte du meg. For jeg er deg. Du er meg. Vi er ett du og jeg.
Befaler du meg, befaler du deg. Så kom igjen da, hva er det som stopper deg?
Gjennom murstein av angst skimter jeg min mor. Jeg ser min far. Jeg ser min bror. Masse ord, men veggen er for stor.
Se på meg. Hjelp meg. Redd meg. Jeg er fanget av meg! De kikker på meg. De kikker på deg. De tror vi er ett du og jeg.
Men jeg vil ut. Vekk fra deg. For siste gang, frigjør meg. Jeg trygler deg! Men med den samme visen du håner meg.
Jeg er deg. Du er meg. Vi er for evig fanget du og jeg.
mitt lille dikt
Jeg har fått en gave, en gave som er min!
Den er litt vanskelig å håndtere, av og til!
Av og til er jeg høyt, av og til er jeg lavt,
Noen ganger er jeg litt over alt!
Min sjel er så urolig, og handlingene kan være løs
Jeg kan ofte bli rastløs!
Ingenting kan vare lenge, eller over lengre tid, jeg orker ikke
Tenke i all verdens tid!
Mange tanker i mitt hode, er ofte bare tull, ofte blir alt utenfor rett og slett bare surr!
Jeg vet ikke alltid hva jeg skal gjøre, noen ganger har jeg bare lyst å brøle!
Jeg tenker og snakker ofte uten å handle, har ofte blitt lurt av veldig mange
Konsentrasjonen er ofte ute å rangler, og ofte føler jeg meg som en fange!
Jeg er en jente, som ikke alltid vet, men vær så snill, jeg trenger hånden din!
Jeg opplever ofte at jeg ikke blir sett, der alle bare ser problemene rett og slett!
De ser ikke meg, det er som at de ser en helt annen vei!
De fleste vet ikke hvordan de skal håndtere meg, fordi de er redd, men jeg er ikke
Farlig, jeg er bare meg!
Jeg er en jente, som har opplevd svik, jeg tåler lite kritikk, og ofte kommer noen med dem, som ett sårende vondt stikk!
Jeg er veldig følsom og er en veldig sår person, av og til er det vanskelig å finne seg til rette på denne jord!
Men vent så skal du se, at du kan finne langt der inne, en liten jente, med en personlighet så dyp, urolig og følsom, som forvandles til en jente som er avslappa, uimotståelig og har ett forståelse sinne!
Jeg har fått en gave, en gave som er min!
Den er litt vanskelig å håndtere, av og til!
ADHD er ikke bare bare, men jeg er ikke farlig for det! Alt jeg vil er at dere skal se meg, ikke de problemene og det utrolige sinne! At jeg også kan være en utrolig flott "kvinne".
"What am I becoming?"
I´m rotting
I crumble
I sit and do nothing
I´m waste
Worthless... World.
Melankoli
Sorgtunge skyer
Seiler som tunge
Seilskip over horisonten
I melankoliens gråtoner
Skyves den ene skyen
Foran den neste
Uten å ta farvel
Og ei heller si god dag
De er der
Over meg
Dekker over det livet jeg ville
Eg gøyme meg
Eg gøyme meg Kryp saman Blir eit med omgivnaden Gøyme med for alle andre
Bak maske og latte Ingenting gale, alt godt Sorg og fortvilelse dekka av farga og glede
Eg gøyme meg Kryp saman
Jeg er her
Jeg er her,
men likevel borte.
Hodet er kaos,
Tankene uklare.
Det ene øyeblikket har jeg svaret. Like etter aner jeg ingen ting.
Alt blir kaos. Et kaos som spiser meg opp.
Bit for bit forsvinner jeg.
Hvordan skal dette ende? Hva vil skje med meg?
Når du ikke lengre vet hva du skal si
og ordene stopper opp.
Og du tenker du burde si noe, men er så redd for at alt bare skal bli galt.
Ikke si noe da.
Ikke sitt så tafatt. Så hjelpesløs med dine hender.
Det holder lenge med en klem.
At du reiser deg opp og gir meg en klem.
Hardt.
Det holder lenge for meg at jeg ser tårene i øynene dine.
Jeg trenger ikke mer. Jeg trenger ikke ord da.
For da ser jeg at du bryr deg.
For da ser jeg omsorgen din.
Og det er alt jeg trenger, det er alt jeg vil se.
Du trenger ikke gjøre mer nå,
det er ok.
Husk å levere kupongen
Hvor konstruktivt er det å skylde på samfunnet eller en dårlig oppvekst
Når jeg egentlig er fanget i min helt private kontekst
For jeg definerer faktisk selv hvem jeg er og hva jeg vil
slik er reglene i livets lottospill
Gløm meg
jeg er ikke her
gløm meg
jeg er ikke noe
gløm meg
jeg vil ikke være her
gløm meg
la meg for alltid brenne
gløm meg
jeg vil glemme
Å VÆRE MANISK DEPRESIV
ER ET UNDERLIG LIV
NÅR LIVET ER PÅ TOPP,
ER DET NOE SOM SIER STOPP.
DA DETTER DU NED
OG VIL VÆRE I FRED,
DET GÅR I EN FART
PLUTSELIG ER LIVET HELT SVART.
LIVET GÅR I STÅ.
MEN DET SYNES IKKE UTENPÅ.
MED ETT ER LIVET HELT TOPP
OG DA VÅKNER DU OPP
STARTER DAGEN MED EN SANG
SKAL GJØRE ALT PÅ EN GANG.
VI HAR IKKE TID TIL Å SOVE,
MEN EN TING KAN JEG LOVE
VI ER IKKE RAR
BARE BIPOLAR
Jeg trodde at...
Jeg trodde at alt var lyst i mit sjelehjerte,
Men alt jeg kjenner nå er først kjærlighet, så smerte.
Hva om der ikke er en fremtid for meg hær i verden,
vil jeg komme meg gjennom denne vanskelige ferden..
Del mitt liv, kan noen ta meg for det jeg er inni meg selv,
For innerst inne gråter jeg en hemmelig elv.
Vinger fra en hvit rose faller, En due fra himmelen kaller.
Jeg drømmer videre, jeg drømmer videre, jeg drømmer til, drømmen blir virkelig..
Jeg trenger noen som er der dag og natt,
hvorfor er bakkene jeg går,
så bratt Blader fra tærne med vinden svever,
Det er så mye verden krever...
13 år og ødelagt innvendig, jeg kutter meg selv for å kjenne at jeg lever,
jeg lar lyset stå på.. 18 år på rømmen, på rømmen fra meg selv å verden.
Jeg lar lyset stå på, lyset står på.
Jeg føler meg så alene, jeg er redd. jeg lar lyset stå på.
Jeg er ikke så arrete når jeg er dekket til.
Hvor er du, hvorfor forlot du meg.
Hun kom til meg når ild og vann ikke var,
Hun kom til meg når jeg ikke hadde noe å tro på.
Bare husk, så skal jeg huske, at nå sier jeg adjø.
Fantastisk ytre
-Kva er det du vil vite?
Eg har det fint,
alt er bra og har alt eg trenger.
Eg lever ingen nød og er glad.
Kva mer kan eg ønske meg enn dette?
Er det, det du vil vite?
Om alt står bra til?
For eg har ein som elsker meg,
Han er frisk og strek,
ein sikkelig vakker mann,
morsom er han også.
Er ikkje det alle ønsker seg?
Var det dette du skulle spørre om, sant?
For eg har det!Så du trenger ikkje å spør, er ikkje det fint?
Det er bra alt du har svart, men mitt spørsmål er:Er du lykkelig?
HVEM TROR HUN AT HUN ER?
Hvem tror hun at hun er?
Hevet hode, stolt og rank.
Hvem tror hun at hun er? Blid og glad og fri og frank.
Hvem tror hun at hun er?
Hun ber om hjelp, men det trengs IKKE!
Vi hjelper dem som trenger oss der. Med henne, må vi smile, nikke.
Hun våger påstå hun er svak.
Hun gidder bare ikke jobben!
Enhver kan se en gange rak På dette vrak "så redd for mobben..."
SOM OM hun kjenner depresjon.
SOM OM hun vet hva angsten er.
Hun hater all konfrontasjon, Men VÅRE blikk er null besvær.
Om HUN er svak, hva er da vi?
Som bukker under presset?
Men hun går aldri ut fordi Hun SLIPPER dette stresset.
Men av og til så undres jeg:
Hvorfor tør hun ei spasere?
Og av og til så tenker jeg: Hun lar jo livet rent passere.
Jeg vet jo visst at hun er sterk.
Så åpenbart for alle.
Men mottoet mitt svarer "Merk! Den sterkeste kan falle!"
Hva skjer med dem, de rett solide,
Når verden deres raser?
Går de rundt og virker blide Med avslappede fraser?
Nei, nå går tankene for langt.
Jeg VET hun bare lyver.
Men dog jeg også tenker mangt, På gangen kjennes lus og tyver.
Hvem tror hun egentlig hun er?
Hun får meg til å tenke.
Hva om det finnes andre der, Som føler at vi krenker?
Hvem pokker tror hun at hun er?
Begynner snart å føle
Vi drar folk over samme kam. Og det uten å nøle.
Men i vår jobb må vi dog følge
Gyldne hake 22.
Om noen kan ri av en bølge må de miste all sin tro.
Hun har ei rett til hjelp fra oss.
Hun klarer seg for bra!
KRAV på hjelp, men det til tross, Vi svarer ikke ja...
Mitt sanne liv
Hold dere unna….men hjelp meg
Min venn du forteller meg noe og begynner og le
- men min latter er gjemt og finnes ikke mer.
Du er her, du smiler, og danser med din sjarm.
Jeg lever i mørket men du holder meg varm.
Jeg ler og smiler på alle måter. Men inni meg jeg gråter.
Min pappa og mamma får gjennomgå sinne, Og kjeften sprer seg overalt her inne.
Mine brødre forteller om en fremtidsplan, men jeg snur meg rundt og gir bare faen.
Jeg bryr meg, jeg lytter, jeg er stolt av og se
Men tomheten brer seg så jeg detter helt ne.
Dere vil oppfylle mitt ønske Men ønsket et for stort! .
Jeg vil slette fra deres minne alt sagt og alt gjort.
Vil danse inn i deres varme hjerte noe jeg ikke har hatt mot til og anse
Dere alltid smiler og ler men dere aldri meg ser.
En hjelp fra ditt indre, varme klemmer og gode ord og si - det er noe du alltid glemmer
Jeg ber ikke jeg spør ikke,
jeg gir deg aldri hint du skyver meg bort
som gjør meg sliten redd og sint.
Mitt liv i et nøtteskall!
Dette er ett dikt om mitt liv.. Et dikt om livet mitt i ett nøtteskall, dette er som et lite innblikk.. Takk for denne siden, den har hjelpt meg i vansklige tider..
