ANGSTEN SOM EN GAVE
Tenk at jeg i dag er takknemlig for min angst,
og at den for meg har blitt til en veldig god fangst.
Da den de første gangene kom hadde jeg aldri trodd dette,
for det føltes urettferdig og på ingen måte som det rette.
Smertene og uroen ved angsten er enorm,
og inni kroppen kan det føles som i en kraftig storm.
Når jeg nå ser på angsten som en gave,
trenger jeg ikke lenger så voldsomt å kave.
Angsten er kroppen sin måte å si stopp,
den lærer det å tenke og stanse opp.
Hva er det du denne gangen vil fortelle,
kjenn etter for alle kroppens følelser er reelle.
Takk GUD for at du gav meg angsten,
slik at jeg fikk mulighet til å lære meg resten.
Lære meg å komme i kontakt og godta mitt indre,
slik at jeg også kunne smertene i meg lindre.
Kanskje en dag vil angsten forsvinne,
når alt er lettet og komt opp i fra mitt indre.
Når jeg har lært å forholde meg til mine følelser,
og ikke fortrenger bort alle kroppens rørelser.
Lone Husby - Bømlo
..
Hannapålande, 03. september 2011