Jeg prøver, virkelig. Men er ikke verdt noe...

Forfatter Melding
 

SolgaveM

Jeg prøver, virkelig. Men er ikke verdt noe...

31. januar 2010 18:30:43

Jeg har syke spiseforstyrrelser og er helt klar over det. Jeg spiser ett knekkebrøm om dagen, om jeg klarer det i det hele tatt. Jeg teller dager siden første gangen jeg ble missbrukt, den gangen jeg ble voldtatt og de gangene jeg har ønsket å dø. Jeg trenger bare noe positivt i hverdagen, jeg fortjener all dritten. Men jeg vil ikke ha det sånn uansett!
Jeg er klar over hva som skjer: at incest er ulovelig. Men mest av alt er det ekkelt. Jeg har ikke grått på over 584 dager. Jeg sa jo jeg teller? Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

 

Trudeluttn

Re: Jeg prøver, virkelig. Men er ikke verdt noe...

11. mars 2010 00:11:46

Du fortjener også å ha det godt!!
Vær snill mot deg selv, vær så snill

 

mathilde16

Re: Jeg prøver, virkelig. Men er ikke verdt noe...

02. juli 2010 12:24:31

hei=) jeg håper at du greier å komme ut av tvangen din. jeg sliter selv med anoreksi og det går litt opp og ned . nå er jeg nede i en bølgedal igjen, men jeg skal greie å stable meg på beina igjen. du må bare stå på! håper du ser lyset snart

 

pindelspindel

Re: Jeg prøver, virkelig. Men er ikke verdt noe...

02. juli 2010 19:04:02

Jamen jamen......alle mennesker er jo verdt noe, og du forjener jo virkelig det beste fra øverste hylle etter å ha vært igjennom så tøffe tider! Det må være utrolig vondt å bli misbrukt og voldtatt, men jeg håper du kommer deg gjennom smerten, og at du får hjelp og støtte på veien. Desto flere dager du teller desto mer håper jeg styrken din vokser.
Lykke til!!!

 

Davida Emilie

Re: Jeg prøver, virkelig. Men er ikke verdt noe...

20. mars 2011 11:21:23

Du må gå til lege og fortelle at du har det ille pga incest og at du trenger en å snakke med, eller at du kanskje tenker psykomotorisk behandling kan være noe, om du kan takle at noen tar på kroppen din for å vekke følelsene dine, da. Du trenger noen mennesker som kan gi deg en følelse av trygghet så du kan slippe opp litt på forsvaret ditt og uttrykke din smerte. Du bare må finne en omsorgsperson. Lov meg at du oppsøker en lege og ber om hjelp! Du kan ha godt av flere år med oppmerksomhet fra en omsorgsfull person. Ring til legen og bestill time.


Share |

eZ publish™ copyright © 1999-2012 eZ systems as